Utfordrer naturalistisk fremstilling av verden

Det startet med boka «Livet - skapelse eller tilfeldighet?». Så kom «Livets mysterium» og «Den lille skapelsesboka». Nylig publiserte Ventura forlag Tveters siste bok – ifølge ham selv – «Tro for en tid som denne».

Kjell Tveter har vært en iherdig debattant, og bokprosjektet har hatt et klart formål: Å være en motstemme mot det han ser på som en utbredt naturalistisk tilnærming til livet. Det har handlet mye om skapelse, der Tveter har utfordret den naturvitenskaplige metode som han mener utelukker tro på en Gud fordi den bare ser etter naturlige forklaringer.

Tungt felt

Det er nå seks år og fire bøker siden Tveter startet sitt prosjekt, selv om engasjementet startet lenge før den tid. I følge ham selv ønsket han særlig å nyansere det han så på som en ensidig fremstilling av darwinistisk evolusjon som den eneste fornuftige måten å tenke om livets tilblivelse på, selv på folkehøgskoler og andre kristne skoler.

Tveters første bok solgte i imponerende 10.000 eksemplarer, ifølge forlaget. Så da har han kanskje lyktes?

– Det blir jo spennende å se da. For at budskapet skal få en effekt så må det jo spres i samfunnet. Det bør jo nå lenger enn en bitteliten nisje.

– Har du nådd ut?

– Det er jo et litt tungt felt. Kristendommen i 2018 preges av en litt manglende glød. Likegyldighet er vel et ord som dukker opp hos meg. Om en går litt utenfor konsensus så får du ikke kristenfolket med deg slik du hadde forventet.

– Hva tenker du om det?

– Det finnes sikkert mange årsaker, men når du driver slik jeg har gjort kan du ikke forvente for mye. Man må bare registrere det og gjøre det man har på hjertet. De som synes det jeg har gjort er bra, liker det, men det er selvsagt langt større grupper som ikke kjenner til det eller ikke ønsker å vite noe om det.

Bekymret

Særlig to ting plager den nå pensjonerte kirurgen: Likegyldige kristenledere og ungdom som er vanskelig å nå.

– Jeg har ikke kommet inn blant ungdom slik jeg hadde håpet. Jeg har en bekymring for den oppvoksende slekt.

Bekymringen består i at tilnærmingen til skapelse i store deler av kristen-Norge er for sterkt preget av et evolusjonistisk syn. Tveter mener den vanlige oppfatningen er at det har vært litt makroevolusjon, altså at nye funksjoner og nye arter oppstår uten guddommelig inngripen, og litt skapelse. Tveter, som mener makroevolusjon ikke er mulig, mener dette blir uholdbart.

– Det finnes ikke noen mellomting. Enten er makroevolusjon mulig, eller så er det ikke det.

Ulike syn

Han vet at han er over gjennomsnittet interessert. Men for ham handler det om spørsmål som leder til grunnleggende antagelser om tilværelsen.

– Jeg tror ikke at livet har blitt til ved kjemiske prosesser over noen millioner år. Død materie kan ikke skape liv. Det er en vesensforskjell mellom død natur og liv.

– Men kristne evolusjonister ser vel for seg at Gud skaper, men at vi ikke kan observere selve skapelsesakten? At dette kan være måten Gud skaper på?

– Joda, det finnes ulike syn blant kristne. Men en må vite at naturvitenskapen er definert slik at Gud ikke er der. Naturalismen regner med to årsaksmekanismer i vår virkelighet, tilfeldigheter og regelmessighet. Jeg er overbevist om at om vi ikke regner med intelligente årsaker, så kan vår virkelighet ikke forklares. Vitenskapen utelukker intelligente årsaker i naturen, mens noen av oss vil si at ingen av livets byggesteiner kan bli til av seg selv.

– Vil ikke en ærlig søken i så fall finne Guds direkte skaperakt i naturen, eller innse at livet er for komplisert til å bli til gjennom tilfeldig utvalg?

– Nei. Kommer du med det i USA i dag så leder det til oppsigelse. Det er risikabelt å hevde at det finnes intelligente årsaker i naturen. I stedet presenterer man en rekke teorier for å komme seg rundt problemet. Teoriene er basert på antagelser, ikke sikker viten.

Ble sekulært

Så hva håper forfatteren på fremover? Han håper i hvert fall at kristenheten kan bli litt rausere overfor de ulike syn som finnes på livets tilblivelse. I dag opplever han at noen syn bare settes til side, mens en forkynner evolusjon.

– Norsk kristenhet er dominert av evolusjonstanken. Kristen ungdom må ha kjennskap til alle tre måter kristne ser på livets tilblivelse på. De trenger kjennskap til både evolusjon, intelligent design og ungjordskreasjonisme.

Han vil egentlig ikke at alt skal handle om skapelse. Men likevel er det slik det blir, også i intervjuet. På en måte gir det mening, for også Tveter mener at nettopp Darwins teorier om livets utvikling er gnisten som har latt et gudløst verdensbilde bre seg ut. Konsekvensene har vært mange og til dels stygge, som sosialdarwinisme og inhumane raseteorier.

– Det er nå 159 år siden Charles Darwin gav ut sin bok om artenes utvikling. Jeg har skrevet denne boka fordi jeg undrer meg over at vestlig sivilisasjon var kristen helt til for 150 år siden. Etter det har samfunnet blitt sekulært. Jeg ville finne årsakene til at kristendommen ble forlatt.

Vil ikke tro

Han skriver om de raskt skiftende trendene, om et samfunn og en kirke som endrer standpunkt i høy hastighet. Han skriver også om andre grunner til at folk ikke vil tro. Om det ondes problem og om Gud i Det gamle testamentet.

– Richard Dawkins (kjent biolog og ateist, journ. anm.) har omtalt Gud i GT på ufyselige måter. Men egentlig omtales han jo mest som kjærlig. Ungdom trenger å få vite dette.

Dessuten opplever han at flere og flere rett og slett ikke vil tro.

– De vil ikke overbevises, men har bestemt seg for å nyte livet uavhengig av hva religiøse dogmer måtte si. Jesus undres om han vil finne troen på jorden når han kommer tilbake.

– Tenker du at vi lever i en endetid?

– Jeg bruker ikke det uttrykket, men vi lever i en tid med store forandringer. Kristenheten utsettes for destruktive krefter. Dette med skeiv teori om seksualitet er for eksempel totalt samfunnsnedbrytende. Boka er ment å gi hjelp til å stå støtt i en tid som denne.