Utøya-overlevende: – Spekulativt å lage film bare om drapene

Poppes film «Utøya 22. juli» er den første dramatiseringen av terrorangrepet mot AUFs sommerleir 22. juli 2011, der 69 mennesker, de fleste ungdommer, ble drept.

Filmen vises for første gang mandag under Den internasjonale filmfestivalen i Berlin. Norsk premiere er 9. mars. Blant de etterlatte og overlevende er meningene om filmen svært delt.

– Jeg har ikke sett filmen, men jeg har blitt fortalt at den først og fremst handler om Anders Behring Breiviks jakt på ungdommene på øya. De som har sett filmen, sier det er en verdig film, men for meg blir det et spørsmål om hva som er verdig. Er det drapene det er viktig å lage fiksjon av? Hvis det ikke er noe mer, så blir det for meg et forsøk på å lage underholdning av drapene på mine venner og mitt livs mareritt, sier Kent Rune Pedersen til NTB.

Pedersen sier han ikke vil utsette seg for å se filmen. Han sliter fortsatt med flashbacks og mareritt. Under angrepet unnslapp han Breivik så vidt ved å hoppe ut av et vindu i kafébygget, der han så tre mennesker bli skutt og drept.

Fire filmer

Pedersens viktigste ankepunkt mot Poppe er at filmen ikke ser ut til å ta et videre perspektiv utover det som skjedde på øya, og at den ikke problematiserer Breiviks høyreekstreme tankegods. Poppe har selv uttalt at Breivik kun har en rolle som den som ungdommene forsøker å flykte fra, og at det knapt kan kalles en rolle.

– Vi har et land hvor rasismen øker, i sommer marsjerte nazister i Kristiansand og over hele Europa er det høyreekstreme bølger. Hvis han ikke skal ta med Breivik i filmen, hvordan skal Poppe da være med å ta debatten som landet trenger etter 22. juli? Hvis man ikke tar inn disse perspektivene, så blir dette en underholdningsfilm og ikke noe annet, etter mitt syn, sier Pedersen.

Poppes film er først ute av totalt fire filmer og TV-serier om 22. juli og Utøya som kommer i år og neste år. Pedersen sier han ikke har like store motforestillinger mot de tre andre filmene, fordi de ifølge prosjektbeskrivelsene vil ha et bredere fokus enn selve angrepet på Utøya.

Ikke for tidlig

Blant de berørte er mange også positive til filmen. Etterlatte og overlevende har fått mulighet til å se den på lukkede forhåndsvisninger med helsepersonell til stede.

Utøya-overlevende Tore Remi Christensen mener filmen er langt fra en underholdningsfilm, og at Poppe har fått til en svært virkelighetsnær og god skildring av hvordan det var å stå midt i hendelsen.

Christensen sier han mener bakgrunnen for angrepet og konsekvensene av det kommer fram i filmen ved hjelp av en tekst på slutten.

Flere berørte mener det er for tidlig å lage filmer av hendelsen bare seks og et halvt år etter. Christensen er uenig.

– Jeg synes ikke det er for tidlig. Jeg tenker at disse filmene ikke lages for å spy ut underholdning, men for å belyse ting som er vesentlige for forstå omfanget av det som skjedde, og for å forstå andre menneskeskapte traumer, som for eksempel Nice, Paris og Las Vegas, sier Christensen til NTB.

– Og jo lenger man venter med å fortelle en historie og ta tak i et tema av denne proporsjonen, desto mindre får vi som var der, kontroll over narrativet og hva som faktisk skjedde. Å miste den kontrollen ville vært enda tyngre for meg, sier han.

– Ikke underholdning

Under en pressekonferanse i Oslo onsdag uttalte Erik Poppe at han håper de som mener han har laget underholdning av massakren på Utøya, vil endre mening når de ser filmen.

– Jeg har forsøkt å ikke gjøre det til en spekulativ historie. Filmen er ikke laget for å nå så mange som mulig, men for å rette fokuset tilbake på hva som skjedde der ute. Jeg har stilt meg selv spørsmålet om det er for tidlig, men jeg tror det er viktig i en tid hvor vi ser nyfascismen dukke opp igjen rundt i Europa, å bli minnet på at dette ikke bare har skjedd, men at det kan skje igjen, sa Poppe til NTB.

(©NTB)