Utsetter lov om tvangs-oversettelse av prekener

Et forslag om at ikke-danske prekener skal oversettes var ikke med på listen over regjeringens såkalte lovkatalog, da denne ble presentert ved Folketingets åpning tirsdag.

Dette betyr at forslaget nok en gang er satt på vent.

Trossamfunn som ikke har dansk som førstespråk har i over et år forberedt seg på kravet om at prekener skal oversettes.

Kritikerne mener forslaget strider mot trosfriheten og bør legges bort.

Bekymret for islamisme

Bakgrunnen for forslaget er bekymring for at radikal islamisme får innpass i muslimske forsamlinger. Men en ny lov om oversettelse vil ramme alle fremmedspråklige menigheter og trossamfunn, og forslaget er derfor heftig debattert som et angrep på trosfriheten.

«Sensurens kalde hånd lukker seg om åndslivet», skriver biskop Marianne Christiansen i en artikkel som er publisert på nettsidene til Haderslev bispedømme.

Sterk motstand mot dansk lov om å oversette prekener

Kristeligt Dagblad skriver at forslaget nå ser ut til å være utsatt på ubestemt tid. Det ble først lansert på denne tiden i fjor. I

følge Sociademokratiet, Danmarks regjeringsparti, er forslaget ikke skrotet, men utsatt på grunn av juridiske utfordringer.

Vil ramme færøysk-språklige menigheter

Jonas Adelin Jørgensen, forsker ved Folkekirkens mellomkirkelige råd, sier til avisen at forslaget befinner seg «langt ute i en juridisk gråsone».

– Det er vanskelig å ramme den tiltenkte gruppe av radikale islamister uten å gjøre livet vanskelig for fredelige tyske eller færøysk-språklige menigheter. En slik lov vil etter alt å dømme krenke trosfriheten, fordi den diskriminerer på bakgrunn av religion, sier Jørgensen.

Han tror likevel at forslaget har høy prioritet i regjeringen.

– At de holder fast i et forslag som har gitt dem så mye besvær, tyder på at de det kommer fra en høytstående person i partiet, sier Jørgensen.

Han mener lovforslaget føyer seg inn i et mønster for «all religionspolitikk i nyere tid»:

– Det handler om å kontrollere trossamfunn framfor å skape gode rammer for dem.

Når kristne straffes for det muslimer gjør

– Symbollovgivning

Deler av opposisjonen mener forslaget bør skrotes. Venstres kirkepolitiske talsperson Louise Schack Elholm ser på utsettelsen som en innrømmelse av at man har bebudet et lovforslag som er i strid den danske grunnloven.

– Jeg synes de skal droppe oversettelsesloven og fokusere på reelle problemer som parallellsamfunn og sosial kontroll fram for å bruke så mye krefter på symbollovgivning, sier hun.

Vil «hat og vold» til livs

Rasmus Stocklund er innvandringspolitisk talsperson for Socialdemokratiet i Folketinget. Han avviser kritikken.

– Vi respekterer Grunnloven til punkt og prikke og vil ikke lage en lov som diskriminerer på bakgrunn av religion. Vi ønsker bare kontroll med de menighetene hvor det blir oppfordret til hat og vold, sier han.

Fikk støtte fra Listhaug

I Norge var Sylvi Listhaug begeistret for forslaget som i fjor høst ble foreslått i Danmark.

– Et viktig tiltak i kampen mot radikalisering som Danmark nå foreslår. De går foran, uttalte den senere valgte Frp-lederen til Vårt Land i desember i fjor.

På det tidspunktet var det ventet at den danske regjeringen ville ha klart et lovforslag allerede i februar. Siden er det utsatt flere ganger.