Utvalg vil fjerne alle tilleggspoeng: – Veldig uheldig for folkehøyskolene

Torsdag kom Opptaksutvalget med sin rapport om opptak til høyere utdanning. Der foreslår de å fjerne alle tilleggspoeng.

Utvalget ble satt ned i 2021 med oppdrag om å gå gjennom regelverket for opptak til høyere utdanning.

– Veldig uheldig

I dag får elever ved folkehøyskoler to tilleggspoeng når de søker høyere utdanning.

Rektor Harald Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøyskole tror det vil få konsekvenser for folkehøyskolene dersom utvalgets anbefalinger blir gjeldende.

– Jeg tror det vil få veldig uheldige følger for folkehøyskolene. De to tilleggspoengene har gitt oss en form for legitimitet, og elevene har fått noe synlig igjen for å gå på folkehøyskole.

– Tror du disse tilleggspoengene er viktige for at elever skal søke seg til folkehøyskolene?

– Jeg tror i alle fall at det er med å overbevise de som er usikker på om de skal velge en folkehøyskole, sier rektoren.

– Å gamble med unge menneskers liv

Hege Norøm, rektor ved Danvik folkehøgskole i Drammen, mener tilleggspoengene er viktig for folkehøyskolene.

Dagen ringer henne like etter at rapporten ble lansert, og hun tar derfor forbehold om at hun ikke har rukket å lese rapporten i sin helhet enda.

– Det ser for meg ut som at man er veldig opptatt av å få elever raskt gjennom utdanningssystemet. Det kan være bra, men vi vet også at det er stort frafall i skolesystemet. Et år på folkehøyskole gjør noe med elevenes modenhet, og hjelper dem å ta et treffsikkert utdanningsvalg, sier Norøm.

Hun mener folkehøyskolene kan hindre elever i å ta feil utdanningsvalg.

– Hvis vi tar bort tilleggspoengene, tror jeg flere i større grad vil søke seg rett til høyskolene. Jeg synes dette er å gamble med unge menneskers liv, og la effektivitet vinne over kvalitet.

– Hvor viktig er tilleggspoengene for de som søker seg til folkehøyskolene?

– Det er ikke en hovedgrunn til at folk søker seg til oss, men jeg tror det kan være ett argument når de skal ta det endelig valget.

Bibelskolene: – Oppleves som å bli hørt

Mens folkehøyskoleelever har fått to tilleggspoeng, har bibelskoleelever ikke fått det. Det har bibelskolene flere ganger etterlyst en endring på.

KrF foreslo i 2018 å innføre tilleggspoeng for bibelskolene, men fikk ikke gjennomslag.

Thomas Vårlid, leder for bibelskolene.no, hilser like konkurransevilkår velkommen, selv om han helst skulle sett at både bibelskolene og folkehøyskolene fikk tilleggspoeng.

– Vårt innspill har vært at det oppleves urettferdig at noen skoler får poeng og andre ikke. Den urettferdigheten opphører med denne endringen. For oss oppleves det som å bli hørt. Da stiller alle likt, i alle fall, sier Vårlid.

– Slipper kunstig høye snitt

– Er dere fornøyd med denne endringen?

– Det oppleves som rettferdig. Vår hensikt har ikke vært å ta fra noen poeng, men at vi har operert under ulike konkurransevilkår. Det er bra for konkurransen og elevenes valgfrihet at folkehøyskolene ikke favoriseres.

Vårlid, som også jobber ved Ansgar høyskole, tror utvalget har kommet med en god løsning.

– Jeg ser mange fordeler med den løsningen som de skisserer nå. Da slipper man disse kunstig høye snittene man trenger for å komme inn på enkelte studier, sier han.

Vil innføre kjønnskvoter

Foruten å fjerne tilleggspoeng, foreslår utvalget å fjerne muligheten for å forbedre karakterer etter videregående og heller innføre en felles standardisert opptaksprøve.

– I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Dette fører til at mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene og at poenggrensene har blitt kunstig høye. Det gir oss ikke bedre kandidater eller arbeidstakere og det har store samfunnsøkonomiske kostnader, sier Marianne Aasen, leder av Opptaksutvalget i en pressemelding.

I tillegg foreslår utvalget å erstatte kjønnspoeng med kjønnskvoter på enkelte studier.

Vil sende rapporten på høring

Utvalget leverte sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) torsdag. Han peker på at det er på høy tid å rydde opp i dagens opptakssystem.

– Det gir ikke mening at norsk ungdom skal bruke årevis på å ta opp fag og samle poeng før de kommer i gang. Vi ønsker at flere skal komme i gang med studiene raskt, sier han til NTB.

Nå vil han foreslå for regjeringen å sende rapporten på høring.

– Det som er helt sikkert er at alle eventuelle endringer i opptaksregelverket skal varsles i god tid. Og det er ingen endringer som kommer over natten, sier Borten Moe til NTB.