Utvalgt til et nytt liv i Norge
- Som å komme levende opp av graven, sier syriske Amjad Khalem Qassem (31). Han fikk ta med familien fra flyktningtilværelsen i Libanon til Norge.
De slapp gjennom nåløyet. Amjad, kona Manal Jamal (24) og de tre barna Hussein (7), Halah (5) og Mohamed (1) er fem av de 1.000 syrerne som får komme til Norge som kvoteflyktninger i år.
I to uker har de bodd i en nyoppusset leilighet i Drammen.
Annonse
– Jeg kan beskrive det som om vi var døde og noen har åpnet graven. Vi gikk fra døden til livet. Det er umulig å sammenligne det jeg har sett i Norge med det vi hadde der nede, sier Amjad.
Manal ber om unnskyldning for at hun ikke har nok krus til alle gjestene, så tolken må få kaffen i et glass. Enn så lenge er veggene i leiligheten nakne, men Amjad og Manal er fornøyd med sitt nye hjem.
De har nesten alt de trenger, og selv om familien ikke kan noe norsk ennå, forstår de på naboenes ansikter at de er velkomne. En miljøarbeider har vist dem legekontoret og hvor de kan få kjøpt mat de kjenner fra før.
Trygge barn
For Amjad og Manal er likevel det aller viktigste å se at barna er gladere. I Drammen er det ingen soldater i uniform som minner dem om krigen, ingen skremmende skuddsalver rundt huset. Og de har fått et eget soverom på deling, med køyeseng til Hussein og Halah og sprinkelseng til minstemann.
– Framtiden er lys, sier Amjad. Han vil lære det nye språket, selv om han tror det blir vanskelig. I framtiden vil han gjerne jobbe i byggebransjen, slik han gjorde i Syria før han flyktet til Libanon. Og barna skal få skolegang.
Flukten
Det er gått to og et halvt år siden familien forlot hjembyen Al-Sanamin i Deraa-provinsen i Syria.
Annonse
– Myndighetene begynte å arresterte folk uten grunn. For å berge livet var vi nødt til å flykte, forteller Amjad.
De kjørte bil til Libanon, krysset grensen ulovlig. Men der var det ingen framtid. Ingen jobber å få, og husleien har gått i været ettersom stadig flere syrere kommer til landet.
– Men det verste var at vi ikke følte oss trygge der, sier Amjad.
Hjelp der er?
Lille Libanon har tatt imot over en million syriske flyktninger siden borgerkrigen brøt ut. Til sammen har 2,8 millioner syrere rømt til nabolandene.
Flyktningkrisen er en stor byrde for regionen. Den norske regjeringen mener man først og fremst må hjelpe flyktningene der de er. Men verken Amjad eller Manal tror pengestøtten fra det rike nord vil hjelpe i praksis. Bare teori, sier de.
– Det er ikke bare snakk om økonomisk hjelp, om mat og klær, men om framtiden til barna, sier Amjad. De trenger skole, utdanning, jobber, påpeker ekteparet engasjert.
Manal viser til at mange studenter har måttet forlate universitetet.
Annonse
Les også: Nå er det mer enn 50 millioner flyktninger i verden
– Nektes å søke
Selv om Amjad er takknemlig for det familien har fått, er han opptatt av at mange syrere som har det verre enn dem, ikke engang får muligheten til å be om hjelp. Han har hørt om folk som blir nektet å slippe inn til FN-kontorene eller ambassadene for å levere søknad om asyl.
– Hvordan velger de hvem som skal få komme hit? spør han.
31-åringen er spesielt bekymret for svigerinnen og barna hennes som har flyktet til Jordan. Siden broren fikk blodkreft har Amjad forsørget også denne familien. Det lille han fikk tak i av penger i Libanon, delte han med dem. I fjor høst døde broren, fordi det ikke var medisiner å få i Syria.
– De har det veldig vanskelig. Nevøen min på 11 har sluttet på skolen og begynt å jobbe. Det gjør meg veldig vondt, sier Amjad.
Hans største ønske nå er å få også brorens familie til Norge.
– Har du noen myndighet? Kan du hjelpe meg? spør han NTBs journalist inntrengende.
Annonse
Vi kan bare love å fortelle historien.
