Våker over urolige grenser

På en høyde sør for Jerusalems gamleby ligger hovedkvarteret til FNs eldste fredsoperasjon, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO), opprettet i 1948.

Her ble Kristin Lund i fjor høst innsatt som den første kvinnelige leder av en FN-operasjon i Midtøsten.

Med det skrev hun kvinnehistorie for tredje gang. I 2009 ble hun første kvinnelige generalmajor i den norske hæren og i 2014 ble hun som første kvinne utnevnt til styrkesjef i FN, da hun ble stasjonert på Kypros.

– Jeg prøver alltid å være en godt forbilde for andre kvinner, sier Lund når hun tar imot Dagen.

Selv har hun stort sett bare hatt mannlige rollemodeller og hun sier at det tidvis har vært en tøff reise i et mannsdominert miljø.

Hektisk

Tiden på Kypros ga henne mye erfaring og ballast for å takle jobben i Midtøsten, men hun var ikke forberedt på det store arbeidspresset som ventet henne.

– Jobben på Kypros var hektisk, men det som ventet meg her var i en annen klasse. Jeg fant ut at dersom jeg ikke satte klare prioriteringer for hva jeg ville arbeide med, kunne jeg jobbe meg ihjel, sier hun.

Siden hun startet i jobben har hun i perioder reist i skytteltrafikk mellom Israel, Egypt, Libanon, Syria og Jordan. Hun besøker regelmessig forsvarssjefer og regjeringsoverhoder, samt FN-personell som er utstasjonert på ulike «liaison-kontorer» – kontorer som samordner FNs virksomhet i ulike områder og som henter inn informasjon.

Det store bildet

UNTSO er ikke den FN-organisasjonen i Israel og Midtøsten som får mest oppmerksomhet i mediene.

De siste par årene er det kanskje UNESCO som har vært mest omtalt, etter FN-resolusjoner som avskriver enhver jødisk tiknytning til Jerusalem. UNRWA er også stadig i medienes søkelys på grunn av de humanitære utfordringene på Gazastripen, mens mange nordmenn har et forhold til UNIFIL etter å ha tjenestegjort i Libanon.

UNTSOs hovedmandat er å overvåke våpenhvileavtalene som Israel har med arabiske naboland. Lund mener imidlertid at UNTSO også spiller en viktig rolle utover å registrere eventuelle brudd på disse avtalene.

– Mens de øvrige operasjonene og organisasjonene har begrensede mandater, er det en del av UNTSOs ansvar å analysere informasjon fra hele regionen og gi FN en helhetlig oversikt.

– Formålet med organisasjonen er å sørge for militær kommandostruktur blant FNs ulike fredsbevarende styrker og observatører i Midtøsten. Dersom andre operasjoner trenger støtte, stiller vi med personell på kort varsel, sier hun.

Lund er øverste leder for rundt 150 militære observatører fra 25 land, som støttes av over 200 sivilt ansatte fra 60 land.

– Alt henger sammen med alt i Midtøsten. Det som skjer i ett land påvirker situasjonen i de øvrige landene, sier hun.

Kompleks situasjon

Allerede i 1986 tjenestegjorde hun i UNIFIL-styrkene i Libanon og der oppdaget hun at befolkningen var mindre ensartet enn hun hadde trodd på forhånd.

– Midtøsten består av en rekke religiøse og etniske minoriteter med ulike mål for fremtiden, sier hun.

På den ene veggen på kontoret hennes henger et stort kart over Syria. Det oppdateres jevnlig med informasjon om hvilke grupper som har kontroll over hvilke områder. Når Dagen besøker Lund, er Assads regjeringstyrker i ferd med å få full kontroll over de sentrale delene av landet, i tillegg til kyststripen der den alawittiske befolkningen som Assad tilhører er bosatt.

Det er ulike meninger om Assads styre, men Lund peker på at Syria før borgerkrigen var relativt sekulært, og at Assad ga beskyttelse til kristne, alawitter, drusere og andre minoriteter.

Hun er ellers nøye med å ikke å gå offentlig ut med egne meninger om de ulike konfliktene i regionen.

– Det er viktig for meg å være upartisk i denne jobben. Jeg må minne meg selv på at jeg ikke er her for å løse konfliktene, men for å overvåke prosessene og skaffe et regionalt bilde for FN, sier hun.

Byens beste utsikt

For tiden pusses UNTSOs hovedkvarter opp, og Lund har kontor i en stor brakke. Hun tar imidlertid Dagen med på en tur opp til det som en gang var palasset til britenes høykommisær for Palestina.

Når oppussingen er ferdig vil Lund få en fantastisk utsikt mot Jerusalems gamleby i nord og mot deler av Vestbredden. På gode dager vil hun kunne se helt til fjellene i Jordan i øst.

I 1948 overlot britene palasset og høyden til FN, men i de 70 påfølgende årene har mange israelere beklaget dette. På 70-tallet ble det foreslått at bygningen burde bli bolig for den israelske presidenten, og ifjor blusset igjen diskusjonen opp.

Kulturminister Miri Regev (Likud) sa at Israel har hatt kontroll over Jerusalem i 50 år, og at det derfor ikke var behov for FN-observatører i byen. Hun foreslo at FN-bygningen ble overført til den israelske staten. Samtidig mente flere at den amerikanske ambassaden kunne flytte inn.

– Vi hører fra tid til annen slike forslag, men foreløpig er det ikke blitt noe konkret ut av det, sier Lund.

Fordel å være kvinne

Før vi tar farvel, kommer Lund inn på fordelene med å være en kvinnelig FN-leder i Midtøsten.

– Her er det slik at menn stort sett bare får kontakt med andre menn. Som kvinnelig leder når jeg både kvinner og menn fra ulike miljøer. Kvinnene i Midtøsten er en utappet ressurs. Dersom vi skal legge grunnen for varige fredsløsninger, må vi involvere og støtte dem, mener hun.

Hun sier at hun alltid ser fremover og at hun ikke angrer på valg og oppofrelser som har vært nødvendige for å skape seg en karriere i militæret.

– Jeg tror jeg har brøytet vei for mange andre kvinner, sier den norske styrkesjefen i Jerusalem.