Valg i Belgia i skyggen av museumsdrap
Belgierne gikk til valgurnene søndag for å velge ny nasjonalforsamling. Men valget ble overskygget av drapene i det jødiske museet i Brussel.
Politiet skjerpet sikkerheten ved alle jødiske institusjoner, og myndighetene forsøkte så godt de kunne å understreke at det var trygt for landets om lag 8 millioner stemmeberettigede å oppsøke valglokalene for å stemme.
- Vi har ingen informasjon som tyder på at velgerne er utsatt for noen som helst fare, sier innenriksminister Joëlle Milquet.
Dagen før begynte en ukjent gjerningsmann å skyte med et maskingevær på det jødiske museet i Brussel.
Gjerningsmann på frifot
Fire personer ble drept i angrepet. To av dem var et israelsk ektepar som var på ferie i Belgia. En var fransk statsborger. Den fjerde var en belgier, som døde søndag etter å ha ligget på sykehus siden angrepet.
En person er pågrepet med status som vitne i saken. En annen mann er etterlyst. Sistnevnte er den antatte gjerningsmannen. Ine Van Wymersch i den belgiske påtalemyndigheten sier vedkommende trolig utførte angrepet alene og at han var «godt forberedt og godt bevæpnet».
Hun sier at påtalemyndigheten holder alle muligheter åpne etter angrepet. De kan verken bekrefte eller avkrefte at det dreier seg om terrorisme, eller om det ligger antisemittiske motiver bak drapet.
Søndag offentliggjorde politiet en video fra angrepet. Den viser at gjerningspersonen er en veltrent mann, ikledd en caps og en lyseblå skjorte. Mannen hadde med seg to bager.
Separatistene
Det flamske separatistpartiet N-VA hadde oppnådd over 30 prosent av stemmene, da en femdel av stemmene var opptelt ved 18.40-tiden søndag. Da så det også ut til at statsminister Elio Di Rupos sosialistparti gjør et dårlig valg.
Det tidlige resultatet kan være påvirket av at flere stemmer var telt i det flamske Nord-Belgia enn i de fransktalende regionene i sør.
Belgia har ingen nasjonalt samlende partier, og den sittende koalisjonsregjeringen består av grupper fra begge sider av den usynlige, men likevel så høye språkbarrieren som deler landet i to.
Å danne en felles, samlende nasjonal regjering har vist seg svært så vanskelig før. Etter valget i 2010 tok det 541 dager å få en ny regjering på plass. Målet er å unngå det samme denne gangen, men mange belgiere frykter at det også denne gang vil ende med langvarig politisk kaos.
©NTB