Valgte vekk barnehage: – Det viktigste er at barna trives

Josef (3) står på terrassen og tar imot meg idet jeg nærmer meg toppen av bakken. Derfra har han utsikt over «halve Nordhordland» og huset til oldefaren som ligger i bunnen av bakken.

Han har mye på hjertet og prater i vei om hønene og endene som skal sørge for egg til familien, og som skriker noe voldsomt.

Stor omstilling for hele familien

Da familien bodde på Kløfta utenfor Oslo, hadde han full plass i barnehagen. Men så flyttet familien hjem til gården på Ostereidet i Vestland der Kristoffer vokste opp. Det ble en stor omstilling for hele familien, ikke minst for Josef som fikk nytt bosted og ny barnehage.

Det startet bra. Han var trygg og lekte med de andre barna, men det endret seg etter hvert. Han kunne våkne opp midt på natten og ga tydelig uttrykk for at han ikke ville i barnehagen. Han fikk raserianfall som ble vanskelig å håndtere, og i barnehagen ble det også merkbart at han ikke var så trygg lenger. Det hjalp heller ikke på at det var mye utskiftninger blant de ansatte.

Men etter hvert som flere venner valgte å ha barna hjemme, ble det enklere å ta valget om å si opp plassen i barnehagen. I dag er Josef hjemme sammen med søsteren Theresa på ett og et halvt år.

Ulønnet permisjon

Andelen foreldre som tar ulønnet permisjon i etterkant av foreldrepengeperioden, har økt kraftig, ifølge NAV.

Det viser foreldrepengeundersøkelsen de gjennomførte i fjor. Undersøkelsen viser at 48 prosent av mødrene tok ulønnet permisjon. Det er over 50 prosent flere enn i 2017, da andelen som tok ut ulønnet permisjon var 30 prosent.

I 2008 var andelen bare 18 prosent.

«Balansert og trygg forelder»

Ekteparet Eknes har latt seg inspirere av andre småbarnsforeldre som har valgt å ha barna hjemme.

Emilia jobber som bonde, og Kristoffer er assisterende generalsekretær i Israelsmisjonen. Han er hjemme med barna mandag og fredag pluss en halv dag i løpet av uken.

Nylig skrev han på Facebook at det å ha mer tid hjemme med barna har gjort ham til en mer «balansert og trygg forelder».

Han forteller at det var en stor overgang da de gikk fra å være to til å bli tre.

– Jeg ble stresset og taklet dårlig alle overgangene. Pendling, jobb og tap av selvstendighet opplevdes krevende, sier han.

Emilia er utdannet farmasøyt, men jobber i dag som bonde.

– Det var ikke planen, men jeg trives overraskende godt med det. Det var ikke gitt siden jeg er allergisk mot dyr generelt og er vokst opp i Praha.

Hun har norsk mor og har gått fra å snakke «østlandsk» til «vestlandsk».

– Aldri lært så mye som nå

Før intervjuet har hun vært i skogen og satt opp gjerde. De har sauer og driver aktivt avlsarbeid. På våren er det travelt med lamming, og snart er det tid for parring.

– Jeg har aldri lært så mye som nå, sier hun.

Vi har satt oss ved spisebordet i stuen. Josef og Theresa løper til og fra og krever sin del av oppmerksomheten. Kristoffer serverer hjemmebakte skillingsboller «i særklasse».

Han jobber vanligvis 100 prosent og har valgt å fordele pappapermisjonen over seks måneder.

Da Josef var mindre, jobbet begge redusert for å utsette barnehagestart til han var ett og et halvt. Fordi han er født i januar, fikk han heller ikke plass.

– Jeg har alltid visst at jeg ville være mer hjemme med barna, sier Emilia.

Katolikk

Selv om det er mye å finne på der de bor, har hun og barna behov for et større nettverk.

Onsdag går de fast på Småbarnstrall i kirken, og hver torsdag er de en tur innom biblioteket i Knarvik. Der møter de ofte kjente.

Emilia er katolikk, så en gang i måneden går hele familien i Den katolske kirke i Bergen sentrum. De andre søndagene oppsøker de den lokale kirken.

Etter at de tok ut Josef fra barnehagen opplever de at hverdagen har blitt mer balansert, og at det generelt er mindre frustrasjon.

Økonomi

– Hvordan påvirker valget dere har tatt den økonomiske situasjonen?

– Det er nok det største usikkerhetsmomentet, for vi driver gård og prøver å finne ut om det er en dyr hobby eller om det gir inntekt, sier Emilia.

I sommermånedene har de spedd på med å leie ut underetasjen på Airbnb. I tillegg har de drevet med bryllupsfotografering.

– Det gir noe inntekt, men man skal ha tid til det også, sier Kristoffer.

Aldri angret

Det er både fordeler og utfordringer med å drive gård. Den første store inntekten fikk de i forbindelse med slakten. Først i februar neste år kommer tilskuddet til gårdsdriften.

– Vi går nok i minus på gården i år, oppsummerer Kristoffer.

Etter at Theresa ble ett og et halvt, får de heller ikke kontantstøtte.

Likevel har Emilia aldri angret et sekund på at de valgte å ta Josef ut av barnehagen.

– Skummelt å ta valget

– Det var skummelt å ta valget, men det handler mye om rutiner. Vi merker også at Josef har det bedre nå. Det er færre inntrykk i løpet av en dag, og raserianfallene han hadde tidligere, kommer mye sjeldnere. Akkurat nå oppleves det også som luksus at Kristoffer er hjemme 50 prosent. Det gjør at jeg får «luftet vettet» og jobbet med andre ting.

–Men det viktigste er at barna trives. Da har man det bedre selv, legger hun til.

Mer flyt i hverdagen

Malin Helene Andvik ble nylig intervjuet i avisa Nordhordland i forbindelse med at hun og ektemannen valgte å ha begge barna hjemme.

Andvik sier til Dagen at de har fått en roligere hverdag. I tillegg opplever de at den eldste har blitt mer harmonisk, og at det er mindre konflikt.

– Det er mer tid til å se begge i løpet av dagen.

Fortsatt kan de ha hektiske dager, men hverdagen har generelt blitt roligere, og det er mer «flyt i dagen».

Andvik er hjemme fire dager i uken, mannen er hjemme en.

– Det er viktig at vi begge får vært i jobb og møtt kollegaer, sier hun.

Dropper ferien og har en bil

Familien kjenner flere andre som har tatt samme valg som dem - delvis eller helt. Hun har en svigerinne som er hjemme med de to yngste og en kusine som også er hjemme.

I hverdagene møter de andre foreldre og barn privat og i offentlig regi.

– Det er viktig å ha faste ting som bryter opp hverdagene, sier hun.

Avisa Nordhordland skriver at familien har droppet ferien i år, og at de bare har en bil. Alle abonnement er fjernet, og de arver eller kjøper brukte klær fremfor å kjøpe nye.

Ikke sydenferie med det første

Familien Eknes på Totland har ikke helt bestemt seg for hva de gjør med tanke på bil. Har de bruk for to? De kunne tenkt seg en sjuseter, men har også mulighet til å kjøpe en brukt bil av morfaren i nabohuset.

Huslånet er høyt, og mye av overskuddet fra forrige bolig har gått med til oppussing av huset de bor i.

– Min lønn går med til å betale alle gebyrer og lån, så vi er avhengig av å ha inntekt ved siden av, sier Kristoffer.

De har innstilt seg på at det ikke blir sydenferie med det første. De ser lite på TV og har ingen abonnement de betaler på.

– Har kuttet ned på det vi kan

– Vi har kuttet ned på det vi kan. Heldigvis har vi tilgang til kjøtt og egg, så det trenger vi ikke å kjøpe, sier Emilia.

Når hun handler, kjøper hun ofte varer som er utgått på dato og gårsdagens brød. Og hun handler alltid på torsdager, for da er det trippeltrumf.

– Men vi lider ingen nød. Når man ikke bor så nærme butikker og diverse fristelser, bruker man automatisk mindre penger, sier hun.