Vannet - en livsviktig ressurs

I Norge har vi nok av rent vann. Innsjøer og bekker finnes overalt. Drikkevann kommer rett ut av springen. Slik er det ikke overalt i verden. Vi tar kontakt med Ingolf Kanestrøm, pensjonert professor i geofysikk ved Universitetet i Oslo, og ber ham si litt om vannets betydning.

-Verken planter, dyr eller mennesker kan eksistere uten vann. Direkte eller gjennom maten må et menneske ha minst 1,5 liter vann daglig for å overleve. I tillegg trenger vi vann til vasking, personlig hygiene og matlaging. 5 liter om dagen blir regnet som et minimum, slår Ingolf Kanestrøm fast.

Vannforbruket er ulikt fordelt. Noen steder må menneskene gå i timesvis for å hente noen liter vann. Til husholdning, industri og jordbruk er det årlige forbruk per innbygger 30 m3 i Egypt, 489 m3 i Norge og 2162 m3 i USA (World Energy Council survey, 1995).



Kampen om vannet

FN lanserte perioden 1981-1990 som det internasjonale vanntiår. Målet var å skaffe rent vann til alle, og det ble oppnådd gode resultater. I byene fikk 250 millioner flere mennesker tilgang på rent vann (andelen økte fra 76 prosent til 78 prosent), og på landsbygda fikk 350 millioner flere mennesker rent vann (andelen økte fra 31prosent til 42 prosent).

Hydrologene betegner land der vannforsyningen er mindre enn 100 m3 per innbygger per år for et knapphetsland. I 1992 var det 26 slike land. Det er langt frem til vannbehovet er tilfredsstillende dekket.

For å dyrke ett tonn hvete trengs 500 tonn vann. Jordbruket står for 69 prosent av verdens vannforbruk. Mange steder er vanntilgangen et konflikttema. Brasil, Paraguay og Argentina kjemper om elva Parana. Sudan og Egypt strides om Nilen. Tyrkia, Syria og Irak har store interesser i Eufrat og Tigris. Jordan og Israel kjemper om vannressursene i Jordanelva. Tidligere generalsekretær i FN, Boutros Boutros Ghali, har uttalt: «Den neste krigen i Midt-østen vil bli utkjempet om vann, ikke politikk.»



Vannets kretsløp

På kloden vår finner vi vann både i fast form, som væske og som damp. I fast form kjenner vi vannet i form av snø og is. Store isbreer dekker høyfjell og polkalotter. Det er et faresignal når disse minker. Som væske opptrer vannet på jordens overflate i varierende mengde, fra store verdenshav til små innsjøer og pytter.

Vannet inngår i et kretsløp. Mesteparten av vannet befinner seg i havet, 1.350 millioner km3. Det enkelte vannmolekyl beveger seg med strømmene i havet. Men det kan fordampe og oppholde seg noen dager i atmosfæren, der det føres med vindsystemene. Vanndampen kan kondenseres og danne skydråper. Når dråpene blir store nok, vil de falle ned som regn, snø eller is. Videre vil vannet renne ned i bekker og elver til det kommer tilbake til havet. Hvert år fordamper ca. 361.000 km3 vann fra havene og ca. 62.000 km3 vann fra innsjøer, elver og fastlandsområder. Dette gir en samlet nedbørsmengde på ca. 423.000 km3.



Alt liv trenger vann

-I lang tid har man vært klar over vannets spesielle betydning. Den eldste av de greske filosofene, Thales, baserte sin vitenskap på at vannet er alle tings opphav. I dag er det klart at tilnærmet all kjemisk og fysisk aktivitet som er betingelsen for liv, skjer i vann. Det er bare i en væske man kan ha selvkopierende liv. De fleste organismene inneholder mer enn 50 prosent vann. For mennesket utgjør vann mer enn 70 prosent av kroppen. Uten vann kan intet liv eksistere, sier Ingolf Kanestrøm.