Våpenhvilen på Gazastripen skutt i senk
Tirsdag morgen sa Israel ja til en våpenhvile på Gazastripen. Seks timer senere gjenopptok de angrepene.
– Vi har begynt å angripe, sier en talsperson for det israelske militæret til DPA.
Helomvendingen kommer som et svar på at Hamas sendte en rekke raketter inn i Israel, selv etter at nedtrappingen skulle ha begynt i henhold til den foreslåtte våpenhvileavtalen.
Annonse
– Uten en våpenhvile kan konflikten eskalere ytterligere. Det er det ingen som ønsker, men Israel har rett til å forsvare seg, sier USAs utenriksminister John Kerry, ifølge Reuters.
Nye angrep
Natt til tirsdag ble det sendt to raketter inn i Israel, uten å gjøre skade. Samtidig bombet Israel 25 mål på Gazastripen, melder Reuters. To mennesker ble drept i angrepene, sier palestinsk helsepersonell.
Tirsdag formiddag sendte Hamas flere raketter over grensen. En av dem landet like utenfor et hus i den israelske byen Ashdod. Flere personer fikk behandling for sjokkskader etter angrepet. Hamas' væpnede fløy sier de sendte totalt åtte raketter mot havnebyen.
Ingen er drept på israelsk side siden militæroffensiven mot Gazastripen startet for åtte dager siden. FN opplyser at 80 prosent av ofrene på Gazastripen er sivile.
– Enkelt å si ja
Da Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa ja til våpenhvileavtalen, tydet mye på at Hamas ville si nei.
– Dersom Hamas ikke godtar våpenhvileforslaget, slik det nå ser ut til, vil det være fullstendig legitimt at Israel utvider den militære operasjonen for å få den nødvendige roen i området, sa Netanyahu tidligere på dagen.
Annonse
Stipendiat og Midtøsten-forsker Marte Heian-Engdal ved Universitetet i Oslo sier det kostet Israel lite å si ja til avtalen.
– Det er et ufarlig ja. Det gjør at Israel vil øke den internasjonale legitimiteten for videre kamper. De har skaffet seg ryggdekning og kan si at det er Hamas som fortsetter konflikten, forklarer Heian-Engdal til NTB.
Les også: Hamas vurderer fortsatt våpenhvile
– Ønsket en seier
Meldingene fra Hamas om våpenhvilen tirsdag morgen var motstridende. Mens den væpnede fløyen avviste forslaget, sa en av de øverste lederne i bevegelsen at de ikke hadde bestemt seg. Offisielt tok ikke Hamas stilling til våpenhvilen før den ble avblåst.
Heian-Engdal sier Hamas trolig ønsket å få mer ut av våpenhvileavtalen.
– Hamas er ute etter en strategisk seier. Det kan være å lette på blokaden av Gazastripen, å åpne grensen til Egypt eller å få løslatt dem som ble arrestert etter drapet på de tre israelske tenåringene. Siden det ikke er noe slikt i avtalen, kan det godt hende at de ikke føler at de har fått nok, sier Heian-Engdal til NTB.
Forsker Leila Stockmarr fra Roskilde Universitet minner om at Egypts våpenhvileavtale i 2012 ikke førte til reelle politiske forandringer.
Annonse
– Det nye forslaget inneholder omtrent de samme formuleringer som sist. Derfor tror nok Hamas at våpenhvilen ikke vil føre til mye, sier Stockmarr til Ritzau.
Presset øker
Flere land har satt i gang diplomatiet for å få til en politisk løsning på konflikten. Utenriksminister Børge Brende (H) reiser tirsdag kveld til Israel og har tro på at en våpenhvile er nært forestående.
– For oss er det viktig å få på plass en våpenhvile som grunnlag for å heve blokaden av Gazastripen, og for videre forhandlinger om en tostatsløsning. Løser man ikke det grunnleggende, vil konflikt og vold blusse opp igjen, sier Brende til NTB.
Også Tyskland og Italias utenriksministre er på vei til Midtøsten. USAs John Kerry oppfordret tirsdag Hamas til å godta den foreslåtte våpenhvilen.
Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan tok i bruk sterkere ord enn de fleste og sa tirsdag at Israel bedriver «statlig terrorisme» og en «massakre».
