Vår fantastiske oljeindustri

Miljøvernminister Ola Elvestuen ble buet ut da han før helgen ikke kunne love unge klimademonstranter en umiddelbar stans i letingen etter olje og gass.

Dette er bare et eksempel på fenomenet som har vært tydelig lenge. Norsk oljeindustris popularitet ser ut til å være i kraftig fall. Det går stadig lenger mellom hver gang noen sier noe positivt om olje- og gassektoren i offentligheten.

Siden så få andre tør, så får vel vi gjøre det da.

Vi, for vår del, er nemlig grundig lei av nedsnakkingen av den enkeltnæringen som faktisk skaper de aller største verdiene her i landet. Vi er lei av at de nesten 200.000 nordmennene som på ulike måter er sysselsatt i oljenæringen, nærmest skal bli fremstilt som de jobber med noe som egentlig er uetisk eller umoralsk. Vi er lei av de som maser om å skru igjen oljekranene, helt uten tanke på hva konsekvensene blir.

I år er det akkurat et halvt århundre siden det første viktige oljefunnet ble gjort på vår kontinentalsokkel. Lille julaften 1969 ble Ekofiskfeltet erklært drivverdig. Dermed var det som siden bare har blitt kalt det norske oljeeventyret i gang.

Og et eventyr har det virkelig vært. Det er rett og slett vanskelig å overvurdere den betydningen som vår petroleumsutvinning har hatt på formingen av det moderne Norge. Oljen har lagt grunnlaget for velferd og velstand. Den har skapt arbeidsplasser og distriktsutvikling. Det som tidligere var periferi har blitt forvandlet til økonomiske sentra.

Ved hjelp av oljeinntektene har vi kunnet bygge opp et av verdens største pensjonsfond, som gjør oss bedre rustet enn de fleste til å stå imot problemene som den kommende eldrebølgen vil skape. Og fordi oljeutvinning i våre farvann er så krevende, har våre mest kreative hjerner utviklet offshoreteknologi som verden aldri før har sett maken til.

Vi er sterkt bekymret for den historieløsheten som nå brer om seg. Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe er inne på noe viktig når han på helgens landsmøte advarte om at sammenhengen mellom verdiskaping og velferd er i ferd med å viskes ut. Sannheten er at uten olje- og gass vil Norge være et mye fattigere samfunn med langt færre av de sjenerøse velferdsordningene vi har blitt så vant til.

Klimademonstrantene glemmer også at verden fortsatt kommer til å trenger olje og gass. Vi fremstiller den på den sikreste, reneste og mest bærekraftige måten i hele verden. Alternativet til norsk olje og gass er derfor ikke en nedgang i den globale petroleumsproduksjonen. Nei, oljen og gassen kommer fortsatt til å strømme like mye, men da fra andre land og ofte produsert miljømessig langt mer tvilsomt.

En avvikling av den norske oljevirksomheten vil også være en farlig geopolitisk avgjørelse. Norge er noe så sjeldent som en oljestormakt som samtidig er stabilt og liberalt demokrati. Forsvinner den norske oljen og gassen fra markedet, så blir verden mer avhengig av de muslimske gulfdiktaturene og av Vladimir Putin.

La oss heller fortsette å satse på den norske oljeindustrien, en fantastisk næring som vi nordmenn har vært, og bør fortsette å være, stolte av.