PAVEN: I dette arkivbildet ­datert september 1945 løfter pave Pius XII, iført St. Peter-ringen, høyre hånd i en pavelig velsignelse ved Vatikanet.

Var han «Hitlers pave»? Endelig kan historikerne finne svar

Hemmeligheter fra et krigsarkiv med 17 millioner dokumenter skal frem i lyset.

Publisert Sist oppdatert

I over 70 år har flere millioner dokumenter vært arkivert i en kjeller i Vatikanet. De gamle sidene inneholder lenge bevarte hemmeligheter og svar. Hvor mye visste pave Pius XII om Holocaust under krigen? Prøvde den katolske kirke å hjelpe jødene? Er det sant at paven oppfordret folket til å gjemme jødiske flyktninger?

2. mars fikk forskere for første gang tilgang til det historiske arkivet. Dette skjedde etter at Pave Frans tok avgjørelsen i fjor.

– Kirken er ikke redd for historien, sa paven til Vatikanets historikere, ifølge BBC News.

Blant de første som fikk tilgang til dokumentene var representanter fra det jødiske miljøet, fagfolk fra Israels holocaustmuseum Yad Vashem, og representanter fra The United States Holocaust Memorial Museum, skriver avisen The Guardian.

Men den etterlengtede åpningen av arkivet varte bare i én uke før koronaviruset rammet. Til tross for den knappe tiden har informasjon fra dokumentene allerede nådd offentligheten. I disse artiklene kritiseres Pave Pius XII for sin taushet under Holocaust.

2. MARS: Arkivet åpnet 2. mars, men ble stengt bare en uke senere på grunn av koronakrisen.

«Hitlers pave»

Tyske historikere fra University of Münster er blant dem som også fikk tilgang til arkivet. Forsker og katolsk prest, Hubert Wolf (60), leder den tyske forskergruppen. Han er en prisbelønnet historiker, og spesialist på pave Pius XII, skriver BBC News.

– Vi må nå undersøke disse nye kildene nærmere. Hvis Pave Pius XII kommer godt ut av dette er det kjempeflott. Hvis han kommer dårlig ut av det, så må vi akseptere det også, sier han.

Det er mye spenning knyttet til svarene arkivet vil gi. Pave Pius XII, som ledet den katolske kirke fra 1939 til 1958, var den mest kontroversielle paven i det 20. århundre. Han fordømte aldri Holocaust offentlig, og fikk derfor tittelen «Hitlers pave» av sine kritikere – særlig blant jødiske historikere.

Pavens forsvarere har lenge hevdet at han ikke kunne uttale seg tydeligere av frykt for nazistene og deres regime. De sier pavens avgjørelse om å gjemme jøder i kirker og klostre er et bevis på hans uskyld. De trekker også frem en dokumentar som ble laget om Pave Pius XII for noen år siden. Den skal være basert på et utvalgt antall dokumenter fra krigsarkivet.

I 1999 ble en felles jødisk-katolsk kommisjon opprettet for å undersøke saken. Gruppen gikk i oppløsning to år senere fordi Vatikanet ikke ville åpne arkivet den gangen. Historikere har i flere tiår bedt om at dokumentene der skal bli gjort tilgjengelig.

Hadde det ikke vært for pave Frans sin avgjørelse ville dokumentene som nå blir kjent ha vært forseglet frem til 2028.

1943: Menn, kvinner og soldater samler seg rundt pave Pius XII, armene hans utstrakte, under hans inspeksjonsreise i Roma, Italia, i oktober 1943.

Visste om massedrap

Den tyske historikeren Wolf sier at de første funnene ikke ser bra ut for pave Pius XII eller den katolske kirke.

Hans forskergruppe har oppdaget at Vatikanet fikk en hemmelig rapport av en amerikansk diplomat i 1942. Rapporten var basert på informasjon fra Genève-kontoret til det jødiske byrået for Palestina. Den beskrev massedrap av jøder i Warszawa-gettoen, samt drap på minst 100.000 jøder i samme by.

I samme periode fikk paven også et brev fra den gresk-katolske erkebiskopen av Lviv, Andrey Sheptytsky. Han fortalte om en massakre i Ukraina. 200.000 jøder hadde blitt drept under den «helt grusomme» tyske okkupasjonen.

Ifølge forskerne inkluderer arkivet et notat som bekrefter at paven leste rapporten. Det finnes også to uavhengig brev sendt fra andre kilder, som beskriver massakrene i Polen og Ukraina.

Senere tok regjeringen i Washington D. C. i USA kontakt med Vatikanet. De visste at den katolske kirke hadde kontakt med katolikker fra hele verden og spurte om informasjonen om massedrapene kunne bekreftes av Vatikanets egne kilder.

Foto fra konsentrasjonsleir

Likevel svarte Vatikanet at de ikke kunne bekrefte rapporten fra det jødiske byrået. Ifølge de tyske forskerne skal årsaken ha vært at en nær rådgiver av paven argumenterte for at jødene og ukrainere, som var kildene bak informasjonen, ikke var til å stole på fordi de løy og overdrev.

Ingen av disse dokumentene ble inkludert i dokumentaren om paven.

– Dette er et nøkkeldokument som har blitt skjult for oss fordi det er klart antisemittisk og viser hvorfor Pius XII ikke uttalte seg mot Holocaust, sa Wolf til avisen Kirche + Leben.

Forskerteamet har også til nå funnet tre små fotografier som viser fanger i konsentrasjonsleirer og lik som blir kastet i en massegrav. En jødisk informant hadde gitt dem til Vatikanets ambassadør i det nøytrale Sveits slik at han kunne sende dem tilbake til Vatikanet. I et brev to uker senere bekrefter Vatikanet at de har mottatt bildene.

Forskere oppdaget at Vatikanet skjulte denne informasjonen og andre sensitive dokumenter for å beskytte pavens omdømme. Funnene og kritikken vil trolig slå hardt tilbake på den katolske kirke, som de siste årene har vært i søkelyset for å ha dekket over flere tilfeller av seksuelle overgrep.

DOKUMENTER: I flere tiår har historikere bedt om tilgang til det historiske krigsarkivet i Vatikanet. Arkivet skulle egentlig ikke bli åpnet før i 2028.

Flere spørsmål

Historikerne har også flere spørsmål knyttet til «The ratline». Det var en rømningsvei tilrettelagt av noen katolske geistlige som hjalp nazistiske krigsforbrytere å flykte til Sør-Amerika etter krigen.

Blant krigsforbryterne som rømte på denne måten var Holocaust-arkitekten Adolf Eichmann, dødslegen i utryddelsesleiren Auschwitz Josef Mengele og Gestapo-offiser Klaus Barbie. De var motstandere av kommunismen, og både Roma og Washington anså kommunister som deres fiender.

– Vi vil finne ut av hva paven visste om denne aktiviteten. Kunne Vatikanet ha vært i stand til å skaffe dem pass? Gjorde den argentinske ambassaden i Roma alt arbeidet? spør Wolf.

Svarene forskere finner i årene som kommer vil være med å påvirke om konservative katolikker erklærer Pius XII til helgen.

– Det er nok spørsmål til at vi har mye å gjøre de neste ti årene, sier Wolf.

På grunn av koronaviruset vil arkivet forbli stengt frem til sommeren, men alle lesesaler tilhørende arkivet er fullbooket resten av året, melder BBC News.

Powered by Labrador CMS