Var selv flyktning, nå hjelper hun andre på flukt

– Jeg husker at vi gjemte oss i huler.

Setningen faller i et gammelt kloster i Nord-Irak. De eldste delene av klosteret er delvis bygget inn i fjellet.

Najea Abdulrahman Haji i Kirkens Nødhjelp har tatt Dagen med til dette klosteret, etter at vi har besøkt KNs senter for psykolog-hjelp ved sykehuset i Alqosh. Vi har krøpet gjennom underjordiske ganger til et knøttlite kapell, da hun blir påminnet sin egen barndom.

Najea er kurder fra Nord-Irak. Saddam Husseins gassangrep på kurdiske landsbyer drev foreldrene hennes på flukt. De første årene av livet bodde hun i en flyktningleir i Tyrkia.

Senere flyttet de tilbake til en landsby i Nord-Irak, men måtte snart flykte igjen. Denne gangen var det Tyrkia som bombet kurdiske landsbyer, under påskudd av å ville ramme den kurdiske gruppen PKK.

Borgerkrig

Najea var seks år gammel, da hun og familien måtte gjemme seg i huler i fjellene. Hun husker lyden av Tyrkias bombing, og hun husker frykten for at faren skulle bli drept. For i tillegg til trusselen fra Saddam og Tyrkia, lå også de to store, kurdiske partiene i Irak i krig midt på 1990-tallet.

Borgerkrigen mellom kurderne, drev familien på flukt for tredje gang. Denne gangen ble de internflyktninger i Irak, i en landsby et par timer unna regionsenteret Dohuk, der hun bor i dag.

Gjenkjennelse

Najea Abdulrahman Haji har jobbet med flyktninger helt siden hun fullførte studiene i sosialt arbeid i 2012. De tre siste årene har hun vært ansatt i Kirkens Nødhjelp.

– Når jeg kommer trett og sliten hjem fra jobb, sier mor at jeg må huske at vi har opplevd det samme som dagens flyktninger, sier Najea.

Ofte nikker moren gjenkjennende når Najea viser henne bilder fra flyktningleirer hun har besøkt.

– Slik levde vi også. Vær så snill og hjelp dem, sier moren ofte til datteren.

Kvinner og barn

Så, i 2003, kom invasjonen i Irak, Saddams fall og nye år med uroligheter.

– Det er en «never ending story», sier Najea om det faktum at den ene konflikten har avløst den neste, så lenge hun kan huske.

Selv om oppveksten var preget av krig, oppbrudd og sosiale og kulturelle utfordringer, klarte hun å fullføre skolegangen med gode resultater. Også i disse årene var morens støtte avgjørende for henne.

Som nyutdannet ble hun ansatt i en italiensk hjelpeorganisasjon. Samtidig skjøt den syriske krisen fart. Najeas jobb var å gi psykososial hjelp til syriske kvinner og jenter. Hun møtte mennesker i sjokk og krise. Mange var traumatisert.

– Kvinner opplevde å bli seksuelt utnyttet, både i leirene og av soldater ved grensen. Tvungen prostitusjon og overlevelses-sex ble raskt en problemstilling. ­Familier ble splittet. Mange kvinner mistet nettverket sitt. Dette gjorde det vanskelig å begynne på nytt.

I 2014 fikk hun jobb i Redd Barna. I juni dette året angrep IS storbyen Mosul og senere store deler av Nord-Irak. Dette sendte en ny bølge med flyktninger inn over de kurdiske områdene. Nå fikk Najea i oppgave å lede et team som skulle jobbe for å beskytte barn på flukt.

– I kaoset som oppsto hadde mange barn mistet foreldrene sine, forteller hun.

Gjestfrihet

Najea tror kurdernes egen historie forklarer gjestfriheten som flyktninger fra Syria og andre deler av Irak har møtt i Kurdistan.

– Under den syriske krisen og senere da internflyktningene kom åpnet alle hjemmene sine og delte ut mat og klær.

Etter hvert har holdningene endret seg. Krisen har vart lenge. De mange flyktningene oppleves som en belastning på kurdisk infrastruktur og tjenestetilbud.

– Også folk i Kurdistan lider på grunn av krisen, men mange opplever at flyktningene får all oppmerksomheten.

Najeas to søsken arbeider også for internasjonale hjelpeorganisasjoner i Nord-Irak. Hun opplever at det gir henne stor glede å kunne hjelpe mennesker som er flyktninger, slik hun selv en gang var.

Samtidig innrømmer hun at jobben kan være krevende.

– Å jobbe med beskyttelse av barn og kjønnsbasert vold er særlig tøft, sier hun.

– Alle krisene har vært ille, men det er verre for kvinnene nå enn før. Tidligere skjedde ikke voldtekter i slikt omfang som nå. Det er som en kampanje.

Reportasjeturen til Irak var ­støttet av Fritt Ord.