Var vennskapsmisjonær blant muslimer

Vennskap var temaet både i mastergrad-oppgaven hans og i en kommende doktorgradsavhandling. I Trys mastergrad analyserte han flere personlige vennskap fra misjonær-perioder i to nord-afrikanske land og Mali. Doktorgradsavhandlingen handler om vennskap mellom kristne og muslimer i Norge.

– Som kristen er jeg selvsagt ikke enig i muslimenes syn på frelsen, men deres genuine kjærlighet og omsorg for familie, venner og naboer kan ingen ta fra dem. Jeg har hørt norske kristne si at muslimer må gjøre gode gjerninger for å komme til paradis, men ut fra de mange jeg kjenner, vet jeg at de er sosialisert til å være omsorgsfulle – det er helt naturlig. Derfor bør vi være forsiktige med å stemple islam som en ond religion, slik enkelte kristne gjør, fremholder Try.

– Etter å ha bodd i kulturen noen år har jeg fått en dyp respekt for muslimer og islam. «Det er bedre å være en god kristen enn en dårlig, ikke-praktiserende muslim», sa en imam en gang til meg. Det sier atskillig om den religiøse friheten i dette området og viktigheten av å ikke skjære alle muslimer over en kam, poengterer han.

Gråt over vennskap

På en samling for fulltidsarbeidere i UiO opplevde han Guds tiltale.

– Gud sa: «Jeg vil at du skal reise ut som misjonær». Ikke noe mer enn det, men med mitt hjerte for muslimer ba jeg ham å stoppe meg om det ikke var her jeg skulle bruke kreftene.

Try gikk deretter inn i et internasjonalt UiO-team som dro til et land i Nord-Afrika for å studere arabisk.

– Man kan ikke misjonere i dette landet, men man kan vitne for venner. Gjennom vennskap opplevde vi å se to bli kristne. En vel så sterk erfaring for meg var at jeg fikk en muslimsk venn som jeg kunne snakke åpent om tro med. Jeg ble en mer dedikert kristen av samtalene våre og han det samme som muslim. Min venns far krevde at han skulle avslutte kontakten med meg, men etter nøyere overveielse fikk han familiens velsignelse til å fortsette vennskapet. Da det ble klart, gråt vi begge.

Muslimer flest har ingenting imot vennskap med kristne, påpeker han. De opplever heller ikke kristne vitnesbyrd som truende.

– Ifølge islamsk lære finnes det bare én Gud. Jøder og kristne anses å ha viktig delinnsikt om ham. Selv om de tror Koranen og Muhammed overgår jødisk og kristen åpenbaring, vil de gjerne høre våre fortellinger om Jesus, profetene og skapelsen samt lære om kristen tro og etikk.

Trakk fram korset

Etter språkopplæringen gikk ferden til nok et muslimsk land med det samme UiO-teamet. Også her fikk Torstein en ny god venn. Som vaktmester og altmuligmann besøkte han en dag det lokale høvleriet i et jobbærend og fortalte innehaveren samtidig om Jesus. Sistnevnte hadde mistet en datter og var overbevist om at Gud er ond. Han lo av tanken på Gud som en kjærlig far.

– Jeg følte meg dum og gruet meg til jeg skulle hente de bestilte materialene. Da dagen kom inviterte innehaveren meg inn på kontoret. Der trakk han fram et kors fra halsgropa og fortalte at han ikke hadde sovet på tre netter etter mitt besøk. Han hadde forsøkt mange veier til å kjenne Gud, men ikke Jesus. Derfor gikk han til den lokale kirken søndagen etterpå og opplevde momentant Guds kjærlighet. Selv om han visste det ville innebære forfølgelse, ville han at jeg skulle døpe ham.

Torstein ble sendt til Sverige for å lede en stiftelse som teamet samarbeidet med. Stiftelsen sanket frø og formidlet kunnskap om gode vekstmetoder. I Sverige fant Torstein sin ektefelle, Ulla.

«Taler som med min tunge»

Etter noen år i Sverige ble ekteparet kalt til Mali av Frikirken i Norge. Her ble de pionerarbeidere ut fra en landsby nordøst i landet.

– Min første og beste venn var Ami (ikke mannens faktiske navn, journ. anm.) Da han forsto evangeliet, satte han seg fore å presentere meg som misjonær i samtlige 24 landsbyer i distriktet. Han konverterte formelt aldri, men introduserte meg alltid som «han som kan gi dere det levende vannet. Han taler som med min tunge, så hør på ham».

– Da jeg besøkte Mali i 2005, fortalte Ami at han alltid hvisket følgende inni seg når han bøyde seg mot Mekka: «I Jesu Kristi navn, min Frelser og Herre» – og så fortsatte han med den rituelle muslimske bønnen.

«Det finnes ingen tvang i religionen», står det i Koranen. Trosfrihet var da også en fremtredende verdi i dette området av Mali, påpeker Torstein Try.

I dag inngår landsbyene i et område der Al Qaidas innflytelse har bølget fram og tilbake.

Overraskende funn

Hvordan påvirker vennskap mellom personer med ulik religiøs overbevisning synet på religion og tro? Det er utgangspunktet for doktoravhandlingen Try er i ferd med å legge siste hånd på. Basis er intervju med 16 informanter, hvorav syv vennepar der den ene er muslim og den andre kristen.

– Noen av funnene bekreftet min forforståelse, andre ikke. Det som overrasket mest er at noen får et mer negativt syn på islam etter hvert som vennskapet vokser. Motsetningen løser de ved å si at «den versjonen av islam min venn står for er ok, men den egentlige religionen er voldelig».

Det andre som overrasket Try er at så mange kristne går inn i vennskap med hovedmotiv at den andre skal bli frelst. Når vennskapet forsterkes er motivet imidlertid vanskelig å beholde. Det er utfordrende å proklamere for en nær venn. Noen løser floken ved å unngå å snakke om religion og risikere vennskapet. Andre legger vekt på nestekjærligheten og ønsket om å gjøre det beste for vennen. Det kan innebære bønn og invitasjon til gudstjenester og andre kristne samlinger.

– Mens alle kristne svarte ja på spørsmålet «ønsker du at din venn skal konvertere?» var det muslimer som lo litt før de fastslo at det hadde vært fint, men ikke var viktig for dem. Oppsummert kan man si at ulik religion ikke er til hinder for gode vennskap, snarere en styrke, sier Torstein Try.