Varme vafler og en god dose latter

Småbyen er en av de best bevarte gamlebyene i Europa. På sommeren kryr det av turister i de trange gatene som er flankert av hvit trehusbebyggelse. Når jeg tar turen dit tidlig på høsten, er det nesten folketomme gater, men kaffetørsten driver oss stadig lenger innover i smale smug. Ingen steder holder åpent, så nær som Majorstua kafé.

– Godt for samvittigheten

Jarle Nilsen, ordfører på Karmøy, omtaler Johannes som en institusjon i Skudeneshavn.

– Ingen kan være i gamle Skudenes uten at de føler trang til å gå inn og smake på vaflene til Johannes og slå av en prat. I tillegg gjør det godt for samvittigheten, for overskuddet går i sin helhet til en familie i Kosovo, sier han.

«Verdens beste»

Majorstua kafé beskrives som en annerledes kafé, og skiltet på døren forteller at her selges «verdens beste» vafler. Like innenfor vinduet står Johannes Hansen og steker vafler.

Han er 86 år, litt ustø når han går og har en hvit, skinnende hårmanke. Fire gjester har slått seg ned ved et bord. De virker husvarme og småprater med husverten.

Kaféen er like koselig som Johannes, og like innholdsrik. På de blå veggene henger malerier, gamle avisutklipp, fotografier og antikviteter. Et verdenskart fullt av røde prikker forteller at folk fra hele verden har besøkt Majorstua kafé i Skudeneshavn.

– Huset ble skutt i filler

Lokale kunstnere har fått plass til flere av sine bilder på veggen. De er til salgs. Og på pianoet ligger en liten stabel med bøker som handler om «Det gode liv i Skudenes havn». Også de kan kjøpes.

I kaféen til Johannes er det bare kontanter som gjelder, og overskuddet går uavkortet til en familie i Kosovo som bodde i Skudeneshavn for 17 år siden. Etter at de måtte forlate Norge i 2001, har han slitt ut to-tre vaffeljern i året og har finansiert to hus.

– Huset til familien ble skutt i filler. Nå er det satt opp et nytt hus på samme tomt, sier han.

Stolt viser han fram et bilde av begge husene som er finansiert med vafler og kaffe, pluss et bilde av seg selv sammen med yngstemann i familien. Han har fått navnet Johannes etter velgjøreren i Norge.

Lege fra Paris

Kaféverten er tidligere sjømann og fisker og er langt over gjennomsnittet interessert i antikviteter. De setter sitt preg på kaféen og på de andre rommene i huset.

– Du er flink, kommenterer en av gjestene når han forteller hva han holder på med. Johannes kvitterer med en lun, smittende latter.

Han har stor glede av å drive kaféen, som er åpen året rundt, til og med på julaften.

– På julaften?

– Ja, det har hendt at det har kommet folk da. To år på rad kom det en lege fra Paris. Han hadde en bestefar i Haugesund.

– De gror ikke på trær

En kvinne i 70-årene beskriver kaféen til Johannes som «en annerledes kafé».

– Og de gror ikke på trær, sier hun.

Et par ganger i uken er hun og ektemannen innom for å ta en kopp kaffe og en vaffel.

– Han greier seg veldig bra til tross for sin høye alder, og han har god kunnskap om slekter. Det har skjedd mange ganger at folk har stukket innom Johannes for å spørre om det ene og det andre. Han er en viktig person i Skudenes og en hyggelig mann, sier hun.

«Sjømannskjerka»

Johannes eier huset, men bor der ikke selv. Turen til og fra tar rundt tre minutter med bil. På sommeren kan turistene sette til livs fire store vaffelrører om dagen. På vinteren greier han seg med en røre om dagen, og kanskje får han ikke stekt opp alt.

– Hva gjør du når det lite folk i kaféen?

– Da strekker jeg meg i hvilestolen.

Han har ingen kone, noe som gir ham større frihet til å drive kafé.

– Jeg hadde nok ikke fått lov til å holde på med dette om jeg var gift, sier han og ler.

Hemmelig oppskrift

Oppskriften på vaflene vil han ikke ut med, men de skal visstnok være godkjent av en tidligere prest i Sjømannskirken.

– Han hadde sommerhus her og kalte stedet for «Sjømannskjerka», forteller han.

Kaféen har vakt begeistring langt ut i den store verden. En av dem som har latt seg begeistre har fått trykket opp t-skjorter med en tegning av Johannes som lager vafler.

«The best waffles»

«Johannes makes the best waffles», står det på brystet. Tegningen kan også kjøpes som postkort.

– Vet du hvor mye penger du har sendt til familien i Kosovo disse årene?

– Det aner jeg ikke, men det vet nok banken, sier han.

Han har vært gjest hos familien i Kosovo flere ganger, men er usikker på om helsen holder til et nytt besøk.

En pappa

I Kosovo bor Burhan Xhaferi (35) sammen med kona og to barn. Han og storfamilien kan takke Johannes for at han har bygd hus til dem og hjulpet dem på ulike måter.

– Vi bodde ikke langt fra huset til Johannes. Han inviterte oss hjem til seg og laget pizza til oss. Det var første gang vi smakte det. Vi likte ham og han likte oss, forteller han.

Burham var den eldste i søskenflokken, og Johannes hjalp ham å få malerjobber. Da de måtte returnere til Kosovo i 2001, bodde de et halvt år i teltleir.

«Min familie i Norge»

– Johannes sendte en mann hit for å se til oss. Han hadde med seg 5.000 tyske mark til familien. Johannes ble veldig lei seg da han fikk høre om hvordan vi hadde det. Siden har han fortsatt å sende oss penger.

Burham beskriver kaféverten i Skudeneshavn som «min familie i Norge.»

– Han har gitt oss livet hundre prosent. Dere i Norge burde være glad for at dere har en mann som han, sier han.

Johannes vet ikke hvor mye penger han har sendt til familien i Kosovo, men Burhan antyder at det kan dreie seg om rundt en million kroner.

– Kalte opp sønnen etter Johannes

– Vi er veldig takknemlig for pengene han har gitt oss. Han har blant annet gjort det mulig for oss å bygge et stort hus med fire soverom oppe og to soverom i første etasje. Jeg har mange ganger sagt til ham at «vi kan aldri betale deg tilbake for alt du har gitt oss.»

Da Burham fikk en sønn, var det naturlig å kalle ham opp etter Johannes.

– Jeg snakket med ham på telefon og spurte om jeg kunne kalle min sønn opp etter ham. «Du trenger ikke det», sa han. «Johannes er et kristent navn og du er muslim».

– Det gjør ikke noe, for du har gitt oss livet, svarte jeg.