Varsler ny tros- og livssynslov: Vil ha høyere medlemskrav for menigheter

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er i gang med endringer i tros- og livssynsloven. Da vil regjeringen trolig øke minstekravet for hvor mange medlemmer som kreves for at trossamfunn skal få statsstøtte.

Det melder Vårt Land onsdag.

– Prosessen er i gang, og vi jobber med å få klart et høringsutkast, sier Toppe til Vårt Land.

Statsråden vil ikke kommentere saken ytterligere, men kilder i regjeringspartiene sier til avisen at målet er å sende lovforslaget ut på høring før sommeren.

Ap ville ha 500 – Sp ville ha 100

I 2020 ble det innført en minstegrense på 50 medlemmer for at tros- og livssynssamfunn skal få tilskudd fra staten.

Arbeiderpartiet har imidlertid ønsket å sette grensen på 500 medlemmer, mens Senterpartiet har ønsket en grense på 100 medlemmer. Det er ukjent hvilken grense regjeringen nå vil legge opp til.

Ifølge Vårt Land skal regjeringen, og særlig Arbeiderpartiet, blant annet se mot Sverige. Der er minstegrensen satt på hele 3000 medlemmer. Dermed legges det opp til at mindre menigheter må inngå i større sammenslutninger for å få tilskudd.

Vil kreve kjønnsbalanse i trossamfunnene

Endringene i tros- og livssynsloven er varslet i Hurdalsplattformen, hvor regjeringen slår fast at de vil gjennomgå kriteriene for støtte til tros- og livssynssamfunn.

I tillegg sier Hurdalsplattformen at regjeringen skal stille krav til at de administrative organene som forvalter offentlige tilskudd på vegne av trossamfunn skal være demokratisk valgt. De vil også kreve at trossamfunnene skal ha minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn.

Vil ramme Pinsebevegelsen hardt

En økning i medlemskravet vil først og fremst ramme mindre menigheter som ikke tilhører et nasjonalt kirkesamfunn.

I 2022 var det 165 trossamfunn hadde færre enn 100 medlemmer, og 493 trossamfunn med færre enn 500 medlemmer.

Kirkesamfunn der menighetene er registrert som selvstendige trossamfunn, som Pinsebevegelsen, vil rammes spesielt hardt av endringen.

– Et minstekrav på 100 medlemmer vil påvirke ganske mange av våre menigheter. Blir det høyere enn det, vil det kreve store strukturelle endringer i måten vi er organisert på nasjonalt, sier Pinsebevegelsens leder Øystein Gjerme til Dagen.

I Pinsebevegelsen opprettet man allerede i 2020 en nasjonal ordning med felles medlemsregister for menigheter som faller under grensen på 50 medlemmer. Rundt 50 menigheter har så langt tilsluttet seg ordningen.

Så langt har ordningen vist seg å være mindre problematisk enn fryktet, opplyser Gjerme. Likevel vil det være mer krevende å innlemme større menigheter i en nasjonal ordning, mener han.

– Det viktigste for oss i Pinsebevegelsen er å ivareta det lokale selvstyret, og dermed også det lokale frivillige engasjementet.

Må løse en rekke problemstillinger

Dersom regjeringen vil oppfylle løftet fra Hurdalsplattformen om krav om demokratiske valg og 40 prosents representasjon av hvert kjønn i trossamfunn, må en rekke problemstillinger løses, melder Vårt Land.

Regelverket må ikke stride mot internasjonale forpliktelser som berører trosfrihet. I tillegg må regjeringen avgjøre hvor vidt kravet skal nå, om kravet vil gjelde helt ned til det enkelte menighetsråd. Nye krav vil også gjelde Den norske kirke.

I tillegg må regjeringen svare på hvordan regelverket eventuelt skal håndheves.