– Varslerne er ikke vanskelige mennesker

Advokat Birthe Eriksen har mange års erfaring med varsler i ulike sektorer, har doktorgrad på varslinger og har vært utvalgsmedlem i Regjeringens ekspertutvalg om varsling.

Hun stiller ofte opp i mediene for å uttale seg om varslingssaker. I februar uttalte hun seg på generelt grunnlag om situasjonen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og understrekte at hun ikke kjente til noen av sakene.

Mener samfunnet er tjent med varslingssaker

Representerer varsler

Nå representerer Eriksen en varsler fra Vestlandet. Hun sier til Dagen at hun påtok seg saken i april og at hennes klient var blant dem som ønsket saken sin behandlet av varslingsutvalget.

– Vi fikk bekreftelse på at varselet var mottatt og purret noen ganger fordi vi ikke hørte noen ting. Det er en svært krevende situasjon for min klient å være i. Jeg formidlet til varslingsutvalget at hun var en eldre kvinne som allerede er sterkt preget av det hun har stått i så lenge. Vi hadde i hvert fall ventet å bli kalt inn til en samtale, sier Eriksen.

Tre saker

Advokaten sier hun totalt kjenner til tre ulike saker i NLM som har «ulik status i saksbehandlingsprosessen».

– Har de vært med i den første konklusjonen som varslingsutvalget la fram?

– Jeg har ikke alle detaljene, så det vil jeg ikke svare på.

Maktmisbruk

Eriksen sier hun reagerer på flere ting i Misjonssambandets behandling av varslene:

* Hun mener maktmisbruk og lederes fremferd og rolle i organisasjonen ikke har blitt vurdert i det hele tatt av varslingsutvalget.

* Hun mener varslingsutvalgets mandat er for snevert i forhold til varslene de har mottatt og viser til at generalsekretær er øverste leder og ansvarlig for alt som foregår i organisasjonen.

* Hun reagerer på NLMs kommunikasjon med varslene og etterlyser en mer omsorgsfull behandling av mennesker i en tøff situasjon.

– De burde jo ha gått inn i varslene med åpenhet og blanke ark og forsvarlig undersøkt det reelle innholdet i de innkomne varslene. Det er imidlertid ingen analyse av hva det faktisk er varsles om, mener Eriksen.

Avdekke kritikkverdige forhold

– Men dette var ikke en varsling i samsvar med arbeidsmiljøloven?

– Juridisk sett er det ikke. Min klient er ikke en person som har vært ansatt. Dersom fokuset til NLM er å avdekke kritikkverdige forhold, så bør det ikke bety noe hvem som kommer med varselet, sier Eriksen.

Hun viser til at det i politiske partier og andre frivillige organisasjoner har blitt vanlig å implementere varslingsrutiner for andre personellgrupper enn ansatte.

– Men er det riktig å kalle det et varsel når det gjelder frivillige organisasjoner?

– Ja, begrepet kan brukes. Man kan velge å kalle det «kritisk ytring» også dersom man foretrekker det. Poenget er at enkeltpersoner reiser kritikk og utfordrer det bestående. Varslingsbegrepet er også knyttet til et organisasjonspsykologisk fenomen, ikke bare rettslig avgrensede vilkår. Spørsmålet er mer hvor viktig det er å avdekke kritikkverdige forhold, sier Eriksen.

Varslingsutvalget frikjenner toppleder

– Dyp urett

– Er det ikke slik at varslere som ikke får medhold ofte blir misfornøyde?

– Jeg kan ikke uttale meg om andre varslere. Det vi uansett har med å gjøre her, er en grunnleggende opplevelse av dyp urett, sier Eriksen.

Hun legger til at ingen har gitt hennes klient oppreisning for den behandlingen vedkommende fikk.

– Enda verre så har ingen tatt standpunkt i forhold til om det vedkommende har blitt utsatt for, er akseptabel atferd eller grovt maktmisbruk som medlemmer av en religiøs organisasjon forventes å akseptere, sier Eriksen.

– Ikke vanskelige mennesker

Ifølge advokaten er det vanlig at mennesker som ikke opplever seg hørt tvinges ut i offentligheten.

– Varslerne er ikke vanskelige mennesker. Dette er mennesker som har ofret mye for vervene og jobbene sine. Det er mennesker som er glad i NLM og som har hatt sine liv knyttet til organisasjonen. De er ikke ute etter å ødelegge eller å rive ned noe, men ønsker rettferdighet, sier hun.

– Hva bør hovedstyret gjøre nå?

– Det viktigste for organisasjonen burde være å sikre en tillitvekkende prosess. Uten tillit er det en fare at hele prosessen vil være verdiløs og uten evne til å faktisk løse de utfordringer og konflikter som ulmer i organisasjonen.

Personfokus

Advokaten mener det ikke er nødvendig å ha et stort personfokus, men heller bruke varslingene som «organisasjonsmessig læring».

– Ofte er det tilstrekkelig å få en erkjennelse på at man har blitt utsatt for en behandling som ikke er akseptabel. Uten slike erkjennelser, legitimeres status og det fremtvinges ingen læring.

Ifølge Eriksen har flere bransjer og samfunnsområder gjort sine tøffe erfaringer med varslinger de siste årene. Dette gjelder både private virksomheter, kommuner og staten.

– Nå utfordres en mektig religiøs organisasjon på samme måte. Da må de være åpne for å se om det er trekk ved organisasjonskulturen som ikke er oppdatert i forhold til vår tids forventninger.

Religiøse organisasjoner

Eriksen, som selv er katolikk, sier religiøse organisasjoner tradisjonelt har vært preget av en viss lukkethet og mulighet til å utøve mye makt ovenfor enkeltmennesker.

– Dette er det mindre rom for i vår tid. Varsler fra enkeltansatte og enkeltmedlemmer innebærer en påpekning om at deres grenser oppleves overskredet. Det gir en viktig mulighet til å korrigere handlinger og praksis som går for langt.

– Veldig bekymret

I mars kom det fram i en undersøkelse at én av fem ansatte i NLM har opplevd eller vært vitne til maktmisbruk.

Hver femte i Misjonssambandet har opplevd maktmisbruk

Eriksen peker på at dette er høyt.

– Hadde jeg vært leder ville jeg ha blitt veldig bekymret og vært opptatt av å benytte enhver mulighet til å komme til bunns i dette og gjennomført nødvendige tiltak for å rette det opp. Funnene i nevnte undersøkelse underbygger jo også troverdigheten av de varslene som varslingsutvalget altså ikke vil behandle nærmere, og da er vi jo dessverre like langt.

Håndtert internt

Hovedstyreleder i NLM, Raymond Bjuland, har lest intervjuet med Eriksen. I en uttalelse sendt på e-post skriver han at saken «i likhet med flere av sakene varslingsutvalget har behandlet, allerede vært håndtert internt i NLM i flere omganger».

– Denne konkrete saken har blant annet vært behandlet av et eget utvalg på vegne av det regionale styret. Kombinert med andre forhold som gjorde seg gjeldende i denne saken, anbefalte hovedstyrets varslingsutvalg at saken ikke skulle behandles på nytt. Ut over dette ønsker vi ikke å kommentere innholdet i enkeltsaker nærmere.

Han legger til at varslingsutvalget var bredt sammensatt «med kompetanse innenfor juss, psykologi og ledelse».

– Utvalget har vurdert et bredt spekter av påstander i sakene som har blitt håndtert, herunder anførsler om maktmisbruk, skriver han.

Følge med på hovedstyret

Leder av kontrollkomiteen, Arvid Gausland gikk gjennom hovedstyrets håndtering av varslingssaker i desember i fjor. Gausland viser til rapporten som kontrollkomiteen offentliggjorde den gangen.

– Komiteen vil følge med på hovedstyrets oppfølging av rapporten. Men som det fremgår av rapporten, er det ikke vårt mandat å behandle de enkelte sakene, skriver han i en e-post.

Gausland sier videre at kontrollkomiteen rapporterer til generalforsamlingen i NLM. Der oppsummerer de arbeidet de har gjort siden forrige generalforsamling og «presenterer våre vurderinger av hovedstyrets forvaltning og oppfølging av vedtak fattet av generalforsamlingen».

– Det vil være naturlig å omtale hovedstyrets behandling av varslingssaker og komiteens vurderinger i rapporten til generalforsamlingen sommeren 2022.