Vatikantet kalte kaffe «helvetes brygg»
Det første møtet mellom kirke og kaffe gikk ikke bra. Vatikanet mente drikken var djevelens verk. Nå lengter folk som aldri før etter kirkekaffen.
Kaffe ble først utviklet i den muslimske verden på midten av 800-tallet. Drikken ble av Vatikanet, ifølge tradisjonene, kalt et «helvetes brygg» ment å friste kristne.
– Å drikke dette innebar en risiko for kristne for å falle i en snare satt av Satan for å fange deres sjel, skriver William Harrison Ukers i boken «All About Coffee» fra 1922.
Annonse
Døpte kaffen
Heldigvis fikk pave Klemens VII, som styrte på 1500-tallet, en bedre idé ifølge pastor Tim Schenck.
– Etter å ha prøvd en kopp og funnet at den smakte deilig, bestemte Clement seg for å døpe kaffe for å lure Satan og «gjøre den til en kristen drikk», sier Schenck, prest og forfatter av boken «Holy Grounds: The Surprising Connection Between Coffee and Faith».
Fem århundrer senere er kirkekaffen en tradisjon i menighetslivet i mange gudshus, der medlemmene drikker kaffe, ofte brygget i kjeler beregnet på butikkdrift, og snakker før eller etter gudstjenester.
Men med bortfallet av gudstjenester med personlig oppmøte under pandemien, forsvant også kaffepraten. Den biten av sosialt samvær er en av tingene kirkegjengere har savnet mest ved stengte kirker.
Mest savnet
En meningsmåling fra Barna viser at nest etter nattverd (24 prosent) savner folk mest av sosialt samvær med andre kirkegjengere (23 prosent).
– Nattverden slo bare kirkeklaffen med et enkelt prosentpoeng, poengterer Schenck, som er en kaffeelsker selv og rektor for St. John the Evangelist Church i Hingham, Massachusetts.
Annonse
Noen menigheter har prøvd virtuelle kirkekaffer i løpet av COVID-19. Det fungerte først, men bleknet etter hvert som folk ble trøtte av Zoom. Det siste folk ønsket var enda mer Zoom.
Dessuten kommer ikke folk til kirkekaffe bare for en kopp kaffe. De ønsker menneskelig kontakt, noe mange har savnet under pandemien.
Bygge fellesskap
– Jeg ser virkelig på kirkekaffen som en bygging av fellesskap, en kopp av gangen, sier Schenck.
– Noen ganger er det bare overfladisk snakk som bare er en del av å være menneske, men jeg tror også at det fra et åndelig perspektiv er en dypere kontakt. Det er bokstavelig talt en tid til å glede seg med de som er glade og gråte med de som gråter. Det er absolutt noe folk har savnet.
Som Schenck bemerker i «Holy Grounds» har kaffe lange åndelige røtter. Blant de første kaffedrikkerne var sufi-mystikere, som fant at det hjalp dem med å holde seg våkne for å be sent på kvelden.
Det religiøse etablissementet har i mellomtiden vært forutsigbart skeptisk: Ukers skriver i sin bok om ledere i den muslimske verden som prøver å oppheve vanen med å drikke kaffe, til ingen nytte.
Kaffebarer
Annonse
I de siste tiårene har noen kirker i USA startet kaffebarer i lobbyen, med navn som He-Brews eller Jehova Java.
I en beryktet sak ble kirkekaffen til et åsted. Mer enn et dusin mennesker ble syke og en døde etter å ha drukket kaffe i en luthersk kirke i Maine i 2003.
Et mangeårig menighetsmedlem tok sitt eget liv noen dager senere og innrømmet i et selvmordsbrev å ha forgiftet kaffen med arsenikk. Et annet kirkemedlem døde i 2009 av helseproblemer knyttet til forgiftningen.
George Holleway, pastor ved Forterra Church i Missouri, Texas, sier at kirkekaffen var en av de viktigste hendelsene i kirkens liv. En liten menighet som begynte å samles til gudstjenester like før pandemien, trengte tiden med fellesskap for å bli kjent og få venner.
– Jeg har hørt fra ganske mange mennesker at noe av det de likte best med å gå i kirken var å få henge og drikke kaffe og spise mat sammen med folk, sier han.
– Å ikke kunne møtes til gudstjeneste eller å drikke kaffe har vært nesten som et slag i mellomgulvet, mener Holleway.
Schencks menighet møtes fortsatt på nettet. Han ser frem til å møte folk når kirkekaffen er tilbake. Men kaffen?
– En ting med nettkirken er at kaffen aldri har vært bedre, sier han.
