Vedum tror ikke at hans kristne tro gjør ham til en bedre politiker

Det er travle dager på ­Stortinget. Mellom diskusjoner om krisehjelp og korona­viruset tar Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum seg tid til å snakke om Dagens undersøkelse. Her kommer det frem at ­aktive kristne har mer tillit til kristne politikere enn til andre. Vedum er ikke overrasket over funnene.

– Jeg tror at menneskers svakhet er jevnt fordelt. Det er kampen vi står i hele tiden, sier Vedum.

Undersøkelsen er gjennomført blant aktive kristne i Den norske kirke, frikirker og lavkirkelige ­organisasjoner i Norge og støttet av Fritt Ord.

– Større nærhet

55 prosent svarer at de er helt eller delvis enig i utsagnet: «Om en politiker er kristen, har jeg mer tillit til vedkommende.»

Det overrasker ikke Vedum, som selv er kristen.

– Fordi politikk handler mye om identitet. Jeg kan skjønne at personer som er aktiv i en menighet kjenner en større nærhet til politikere som har en kristen profil. Men til syvende og sist må man se på mennesket.

– Tror du at kristne politikere gjør en bedre jobb?

– Nei, for min del tror jeg ikke det. Jeg handler ut i fra det jeg mener og tror på, og de verdiene jeg har. Så må folk vurdere ut i fra det.

Høyere terskel

Terje Haram (61) er blant dem som har svart på Dagens undersøkelse. Han oppga å ha mer tillit til kristne politikere.

61-åringen er avdelingsleder ved Bergen Byarkiv, og har vært aktiv i Den norske kirke i mange år. Han mener kristne politikere ikke ville ha løyet bevisst.

– Hvis en politiker blir spurt: «Har du snakket med den og den», eller «Har du kjennskap til den saken?», så vil en kristen ikke komme med en bevisst løgn.

– Opplever du at de kristne politikerne holder ord?

– Politikere er politikere. Jeg vil ikke si at de holder mer ord enn andre, det tror jeg ikke at det er grunnlag for, sier Haram.

61-åringen har stemt KrF noen ganger, men det er mange valg siden. Nå er det Senterpartiet som stort sett får hans stemme.

Dagens undersøkelse viser at annenhver av dem som stemte på Senterpartiet ved valget i høst oppgir at de helt eller delvis har støtte tillit til kristne politikere (Se tabell).

– Høyt tall

Kjersti Toppe (53), parlamentarisk nestleder i Senterpartiet, ­synes tallet er høyt.

– Vi har kristendommen med i formålsparagrafen vår, men ikke på samme måte som KrF og Partiet De Kristne (PDK) som har større fokus på dette, sier hun.

Toppe synes ikke det er ­unaturlig at mange kristne stemmer på hennes parti.

– Vi deler mange saker med KrF og PDK knyttet til religion, livssyn og verdier, sier hun.

53-åringen skiller mellom løftebrudd og løgn i politikken.

– En kan være ærlig på at en ikke har klart å leve opp til det en gikk til valg på. Samtidig ligger dette på et annet nivå enn det som har med synd og skam å gjøre. Det er ikke alt en rår med når en skal gjøre kompromisser, sier politikeren som selv er vokst opp i en kristen tradisjon.

Fremdeles er hun av og til med moren til kirke og kan for ­eksempel møte opp på det lokale bedehuset på 17. mai.

– Men det er personlig. Jeg føler ikke for aktivt å bekjenne troen. Selv om jeg ikke har noe å skjule, så er det min sak og jeg har ikke lagt vekt på det.

– Kunne du ha tjent på å flagge en tro når du ser på svarene i denne undersøkelsen?

– Ja, det kan tenkes, men ut fra tilbakemeldingene jeg får fra kristne når jeg står på stand, så oppfatter de hvem jeg. Jeg opplever ikke at jeg trenger å sette en merkelapp på meg selv. Jeg representerer meninger som er i tråd med kristne verdier, sier Toppe, og poengterer at det betyr mer for henne å vise hva hun står for gjennom det hun gjør.

– Jeg er redd

Senterpartileder Vedum sier han kjenner politikere med svært ulike ståsteder som han har stor tillit til.

Han trekker frem tidligere arbeiderpartileder Jens Stoltenberg, og nåværende leder Jonas Gahr Støre som eksempler.

– Støre har aktivt stått frem som kristen, mens Stoltenberg har gitt uttrykk for at han misunner dem som har en tro. Selv om en av dem har stått frem som aktiv kirkegjenger har jeg ikke mindre tillit til Stoltenberg enn til Støre.

Vedum sier han er opptatt av at tro skal være noe folk kan hvile i.

– Jeg er redd for å kategorisere individer som bedre eller dårligere ut i fra deres trosståsted. Noe av budskapet, ikke minst i Det Nye Testamentet, er at mennesker gjør feil. Du kan være et sterkt troende menneske å likevel gjøre feil, sier politikeren.

– Speiler dem selv

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK, har fått Dagens tall og tabeller som viser hvordan kristne med ulik partitilknytning har svart på utsagnet om tillit.

Sand sier at når folk skal stemme på personer som skal representere dem, så er det viktig hvordan politikerne speiler dem selv. Han peker på kjønn og geografi som elementer som folk er opptatt av.

– Det er ikke rart at kristne har mer tillit til politikere som sier at de også er kristne, sier han.

– Kunne politikere tjent på å flagge troen sin mer?

– I noen velgersegmenter kunne de det, særlig blant dem som har en aktiv tro selv. Men i et så sekulært land som Norge er aktiv tro noe som oppleves veldig personlig. Hvor ofte en ber eller går til høymesse har tradisjonelt tilhørt en privat sfære. For dem som det ikke er viktig for, virker det fremmedgjørende, mens for dem som dette er viktig for, er det en identitetsmarkør, sier Sand.

Han tror politikere ikke har noe å vinne på å flagge troen sin i det brede laget av folket.

– I KrF derimot, vil det være spesielt om politikere ikke kommuniserer at de har en aktiv tro.

Fakta og følelser

En som har svart på Dagens undersøkelse, men som ikke vektlegger politikeres personlige tro, er Gina Stray fra Kristiansand.

For tobarnsmoren er det viktig at folk som skal styre landet er sannferdige og holder seg til fakta, uten å være følelsesstyrt.

Den nyutdannede psykologen vurderer politikere ut fra hvordan de kommuniserer med vanlige folk og kolleger og hvordan de snakker om andre i media.

Hun er ikke så begeistret for kombinasjonen religion og politikk.

– Jeg er ikke nødvendigvis ­opptatt av det samme som kristne politikere bare fordi jeg er kristen, sier Stray.

– Opplever du at kristne ­politikere er til å stole på?

– Det er vanskelig for politikere å holde alle løftene sine. Utfordringen for meg når det gjelder kristne politikere, er hvilket grunnlag de bygger prinsippene sine på. Min erfaring er at det er vanskeligere å skille forskningsbasert fakta, fornuft og følelser når det kommer til tro og religion.

Innenfor Pinsebevegelsen, De Frie Evangeliske Forsamlinger, Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet er mer enn 7 av 10 enige eller delvis enige i at de har mer tillit til kristne politikere. Den norske kirke ligger lavest, med 4 av 10. De øvrige kirkesamfunnene ligger alle over 50 prosent.

Stray skiller seg dermed ut fra sine egne.

– Ikke garanti

Heller ikke Roald Braathen fra Gran kommune i Innlandet vektlegger troen når han stemmer.

– En har ikke garanti for at en kristen politiker svarer mer riktig i et spørsmål, sier han.

For Braathen var det viktigste å være en kristen i politikken og oppnå noe med det. Han mener det må være lov for kristne å ha ulike politiske synspunkter.

Braathen er tidligere ordføreren for Arbeiderpartiet i Gran. For en politiker er det viktig å ha tillit og han mener dette er noe som må opparbeides.

– Jeg hadde tillit til de andre partiene i alle sammenhenger der vi jobbet om felles mål, uten å spørre om den enkelte politiker var kristen eller ikke, sier han.

-----

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen. SUJOs målsetting er å styrke den undersøkende og kritiske journalistikken i Norge.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.

– Dagens biskoper appellerer til våre velgere#kristen­norge

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge

KrF-velgere har mest sympati med Israel