Vedums kirkepolitiske lysglimt

Mørke murvegger og dunkel belysning.

Blikkene fra samtlige biskoper siden reformasjonen skuer ned på bordet i midten av sakristiet i Oslo domkirke.

– Dette er flottere enn kontoret ditt, Trygve, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) begeistret.

– Jeg har bare litt dyrere kunst på veggen, repliserer finansministeren og partilederen Trygve Slagsvold Vedum, og bryter ut i Norges mest kjente latter.

Etter hvert som Senterparti-toppene får satt seg, fisker Vedum frem både mobilen og et par A-4-ark fra innerlomma. Etter å ha rotet litt rundt på skjermen, finner fingeren lommelyktfunksjonen.

Han må ha lys til huskelappen sin – manuset rådgiveren har utstyrt ham med. Og med det er intervjuet i gang.

Nasjonal prestetjeneste og forutsigbar økonomi

Den kristne arven. Verdiene som har bygget landet. Det er ord man ofte har hørt fra regjeringspartiet Senterpartiet. Det vil partitoppene gjerne prate med Dagen om.

Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet skulle gå sammen om en regjeringsplattform, fikk Vedum, Toppe og partifellene satt sitt avtrykk på den såkalte Hurdalsplattformen med følgende formulering:

«Vareta den særskilte rolla Den norske kyrkja har som ei levande og inkluderande folkekyrkje med lokalt nærvær, presteteneste og trusopplæring i alle sokn og ein sterk og føreseieleg økonomi.»

Nasjonaljubileet

Også å gjøre 1000-års jubileet for kristningen av Norge i 2030 til en nasjonal storskalafeiring, har vært et anliggende for partiet, som har sørget for å løfte finansieringen av Nasjonaljubileet.

– Veldig fort kunne det blitt en markering kun for de som går i kirken. Da hadde vi gjort en feil, mener jeg. Dette er en del av kulturarven. Det er en del av Norges historie. Og det har formet oss som samfunn, sier Vedum.

– Det å forstå arven sin, forstå språket, forstå hvorfor vi har fri i pinsen, på Kristi himmelfart og alle disse merkedagene. Når vi skal feire slaget på Stiklestad og tusenårsjubileet i 2030, skal dette være et folkeopplysningsprosjekt, sier Vedum, før han sporer av med en halvrelevant anekdote om sitt eget mellomnavn.

Vedum har hele livet vært en del av ulike kristne miljø

Siterer Bibelen

Ordrett og fra hukommelsen siterer statsråden fra Paulus’ brev til galaterne.

«Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.»

Dette er noe av det kristendommen brakte med seg til Norge gjennom kristenretten på Moster i 1024, mener han.

– Den grunnsetningen [fra Galaterbrevet, jour. anm.] har betydd mye for fremveksten av vårt rettssystem, og hvordan hele samfunnet er bygget opp. Det er grunnverdiene, sier han.

– Den kristne kulturarven er så tett sammenvevd med norsk historie og hvem vi er som nasjon. Derfor løfter vi prosjektet så kraftig som det vi har gjort, fortsetter Vedum.

Kutter ikke i kirken

Nylig varslet Høyre at Den norske kirke må belage seg på langt mindre penger, dersom de får regjeringsmakt igjen. Saken er omtalt i Vårt Land.

I motsetning til flere av opposisjonspartiene ønsker ikke Toppe og Vedum kutt i folkekirken. I Hurdalsplattformen heter det at Den norske kirke skal ha en forutsigbar finansiering og en nasjonal prestetjeneste.

Til tross for lovord om forutsigbar økonomi og levende kirker, er folkekirkens økonomi alt annet enn rosenrød.

Fjoråret endte med 70 millioner i underskudd. Inneværende år blir ikke stort bedre, med mindre regjeringen gjør grep på nasjonalbudsjettet til høsten. I år regner Den norske kirke med å gå 43 millioner i minus. Underskuddene skyldes hovedsakelig økte pensjonsforpliktelser.

– Dette vil på sikt gå ut over vår egenkapital og føre til en reduksjon i prestestillinger, om det ikke kompenseres, sa kirkerådsleder Harald Hegstad til Dagen i forrige måned.

Forventet mer penger fra regjeringen. Må dekke underskuddet selv, svarer departementet

Milliarder til kirkebevaring

– Hva synes dere om den økonomiske situasjonen Den norske kirke befinner seg i?

– Vi har i hvert fall ikke kuttet og vi har sikret en stabil finansiering. Så er jeg veldig klar over at det likevel er en krevende økonomisk situasjon, dels på grunn av økte pensjonskostnader, svarer Toppe.

Mer penger vil de likevel ikke love. I stedet ønsker finansministeren igjen å endre fokus.

– Vi er opptatt av at vi har vist at vi ønsker å bruke penger både på nasjonaljubileet – der er det satt av nesten ti millioner i år – og så gjør vi den største bevilgningen til kirkebevaring, sier Vedum.

100 millioner kroner rulles ut for å redde gamle kirker

Sistnevnte satsing kaller han «enorm».

Etter oppdelingen mellom stat og kirke, ble store deler av kirkens eiendomsmasse skilt ut til offentlig eie gjennom Opplysningsvesenets fond. Nå har regjeringen, med Senterpartiet i spisse, valgt å la avkastningen fra fondet gå til kirkevedlikehold.

I utgangspunktet skal staten bla opp ti milliarder kroner fordelt over flere år, men avkastningen av fondet skal i teorien stå «til evig tid» til bruk for kirkebevaring.

– Jeg liker ikke utviklingen slik vi ser det i London, hvor kirker gjøres om til puber. Vi vil ta vare på kirkebyggene, sier Vedum.

Truer religionsfriheten, mener kritikerne

Til tross for store pengesummer til kirkesatsing og null kutt i bevilgningen til kirkene, opplever flere usikkerhet i møte med regjeringen.

I vinter ble konverteringsterapifobudet en realitet. I neste uke vil regjeringen fremme et forslag om å endre medlemskravet for å få støtte etter trossamfunnsloven, i tillegg til krav om representativitet fra begge kjønn i trossamfunnenes styrer.

Kanskje mest alvorlig har det de siste årene blitt fremmet tilsyn mot ulike trossamfunn i randsonen av kristendommen. Dagen har skrevet flere saker om Jehovas vitner og menigheten Samfundet, som begge har mistet statsstøtten.

At regjeringen truer religions- og trosfriheten, er en gjenganger blant kritikerne.

Tar kritikken på alvor

– Hva tenker dere om at flere opplever trosfriheten som utsatt i Norge?

– Når det kommer slike bekymringer, må vi ta dem på alvor. Det er en del ting som jeg ser kan gi grunnlag for det, men jeg er ikke i tvil om at det fra myndighetenes side jobbes veldig hardt for det motsatte, svarer Toppe.

– Dette er jo sentrale verdier i samfunnet, som vi hele tiden må jobbe aktivt for, fortsetter hun.

Tilsyn mot muslimske trossamfunn uteblir

Statsforvalteren mener at Samfundet og Jehovas vitner hindrer retten til fri utmelding og driver med negativ sosial kontroll.

Samtidig har Aftenposten og NRK Brennpunkt på nytt aktualisert forholdet mellom islam og æresvold i norsk offentlighet. Det har også lenge vært kjent at muslimer som konverterer til kristendommen, kan stå i fare for trusler og vold.

– Flere av våre lesere undrer seg over hvorfor det ikke er åpnet tilsyn mot flere muslimske trossamfunn. Hvorfor har ikke det blitt gjort?

– Det er ikke vi som åpner tilsyn. Vi vedtar lovene og er klageinstans, svarer Toppe.

– Ligger det ikke under din forvaltning?

– Jo, det er Statsforvalteren som tar ut tilsyn på eget tiltak. Vi dirigerer ikke dem.

– Det skal skje uavhengig. Det skal ikke være slik at de går etter noen trossamfunn. Det skal være likt. Er det ting som ikke er i tråd med vilkårene, vil det være uavhengig av hvilke trossamfunn det er.

– Er det en berøringsangst?

I det spørsmålet blir stilt, skyter en rådgiver inn fra siden at intervjuet må rundes av. Tiden nærmer seg ute. Likevel ønsker partilederen å svare på spørsmålet.

– Vi ser ikke noe forskjell på dette. Er det feil, så er det feil, uansett hvilket trossamfunn det er, sier Vedum.

Igjen vil partilederen heller snakke om noe annet, og legger ut på en ny anekdote til tross for rådgiverens påminning. Denne gangen er konklusjonen at ytringsfrihet og trosfrihet er viktige verdier.

– Det ble litt andakt på slutten her, sier Vedum og ler.

– Oldemor ønsket alltid at jeg skulle bli prest, sier han, før både Trygve Slagsvold Vedum og Kjersti Toppe finner veien ut via kirkeskipet.