Veigrep
«Bare han er mitt fjell og min frelse; han er min borg, jeg skal ikke rokkes.» Salme 62:3
Jeg pleier å si at evangeliet har godt veigrep, for å få med meg de mannlige elevene på bibelskolen.
«Veigrep» handler mest om bilens dekk, at de er gode. Med godt veigrep holder bilen seg på veien, selv med skarpe svinger og utfordrende føre.
Evangeliet blir fort liggende i bakgrunnen i livene våre. Men for veigrepets skyld trenger vi at dekkene er på bilen. Vi trenger å ta det gode budskapet i bruk der det virkelig gjør forskjell, i kontakten med underlaget.
Det er lett å holde evangeliet på avstand fra det som virkelig gjelder i våre liv. Smerte og negative erfaringer kan gjøre at vi heller kjører rundt på stive sommerdekk. Men det er jo her veigrepet trengs.
Men ikke hold på med dekkskift alene. Evangeliet kommer nemlig gjennom ørene. Da trenger du minst en til. Forkynnelse kan være at to eller tre snakker fortrolig sammen.
Langfredag var det en mann som bar all smerte, all synd og skam, all forlatthet og all sykdom. Vi trodde det var en sak bare mellom Gud og Jesus, forteller Jesaja 53:4. Men så var det for oss.
Slike ord om Jesus hører til på de vanskeligste stedene. Den gode samtalen får kraft da.
Evangeliet får godt veigrep om det samtales ned i de dypeste rommene i livene våre. Da vil det vise seg at det holder.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));