Vekker til live gammel plan om felles stat
Den palestinske presidenten er positiv til å danne en konføderasjon med Jordan. Både Jordan og Israel avviser forslaget.
Søndag møtte representanter for den israelske organisasjonen «Fred nå» Mahmoud Abbas i Ramallah for å diskutere mulige fredsløsninger. På møtet deltok også israelske politikere fra partiene Meretz og Sionistunionen.
Abbas fortalte at han i samtaler med de amerikanske utsendingene Jared Kushner og Jason Greenblatt ble spurt om han kunne tenke seg en konføderasjon mellom Jordan og de palestinske områdene – som ledd i en fredsplan for Midtøsten.
Annonse
Den palestinske presidenten sa at han var positiv til forslaget, men at han også ønsker at Israel må bli med med i unionen. Det ble ikke gitt noen forklaring på dette ønsket.
Benekter farskap
I etterkant av Ramallah-møtet verserte det rykter om at det egentlig er Israel som står bak konføderasjonsplanene, men mandag benektet en talsperson for statsminister Benjamin Netanyahu at dette er tilfelle.
– Statsminister Benjamin Netanyahu mener som før at det er uaktuelt med en avtale uten direkte forhandlinger mellom partene, og avtalen må innebære at den palestinske enheten blir demilitarisert. Det må også etableres en israelsk sikkerhetssone vest for Jordanelven, sa talspersonen ifølge The Jerusalem Post.
Jordanske myndigheter var også raskt ute med å avvise forslaget. Jumana Ghunaimat, som er talskvinne for den jordanske regjeringen, fastslo at Jordan fortsatt ønsker en egen palestinsk stat basert på grensene fra før seksdagerskrigen i 1967 og med Øst-Jerusalem som hovedstad.
Husseins plan
Tanken om en jordansk-palestinsk føderasjon ble først brakt på banen av Jordans kong Hussein, i en tale til det jordanske parlamentet i 1972.
Tanken var å etablere et forent arabisk kongedømme, som skulle bestå av to områder: Det Hashemittiske Kongedømmet øst for Jordananelven og et palestinsk område vest for elven. Ifølge planen skulle Øst-Jerusalem bli hovedstad for det palestinske området.
Annonse
De to områdene skulle i stor grad være selvstyrte, men sikkerhets- og utenriksspørsmål skulle avgjøres av den sentrale regjeringen i Amman.
Planen ble avvist både av PLO, araberstatene og Israel, men PLO-leder Yassir Arafat vurderte i perioder å gi sin tilslutning. Tanken om en føderasjon ble diskutert helt frem til 1988, da kong Hussein ga slipp på alle jordanske krav angående Vestbredden. Hussein gjorde dette for å legge et grunnlag for en selvstendig palestinsk stat.
Planen ble endelig lagt død etter Oslo-prosessen i 1993.
Kunstig skille
I israelske medier har det vært varierte reaksjoner på det gjenoppvekkede forslaget. I Yedioth Ahronot skriver kommentatoren Ben-Dror Yemini at det bør være uaktuelt å dra Israel inn i en fremtidig allianse, men han er ikke avvisende til en arabisk stat bestående av Jordan og de palestinske områdene.
– Det er lett å forstå eksistensen av stater som Egypt, Irak og Syria. Disse har til en viss grad en historie og arv som gjør dem unike. Men hva med jordanerne og palestinerne? De har rett til selvstyre, men hvorfor skal de separeres? Hva skiller dem fra hverandre? Ingen ting, skriver Yemini.
Han viser til at skillet mellom araberne som bor på hver sin side av Jordanelven er kunstig og at dette skillet ble påført araberne av europeiske kolonister.
I en spørreundersøkelse på vestbredden i 2016 svarte 42 prosent av de spurte at de støttet en føderasjon med Jordan. 38 prosent var negative.
