- Veldig viktig å få bestemme selv
Hva skal sangglade tenåringer gjøre når barnekoret blir for barnslig? Noen sliter med å finne det ut, andre har knekt koden.
Søstrene Emeline (16) og Sunniva (14) Gulbrandsen er blant dem, i godt samråd med mamma Lise og pappa Tony.Sammen med lillebror Theodor utgjør de en musikkfamilie par excellence, og allerede som henholdsvis 9- og 7-åringer var Emeline og Sunniva ute med sin første musikk-CD.
De har gått veien fra kristen barnepop til et mye voksnere lovsangsuttrykk på CD-plata som slippes i disse dager. På «Sammen i lovsang» har de forlatt den lette barnegenren.
Etter et par år hver i jentegruppa «Seven», med konserter og CD-utgivelser, kom dagen da de begge var blitt for store. For mange i samme situasjon ville det vært et stort spørsmål hvor de skulle synge nå.
Emeline og Sunniva fant en ganske lett vei. De har sunget fra før de kunne snakke, og Emeline forteller at hun synger nesten alltid.
Naturlig overgang
Hun snakker for øvrig parallelt om musikken og menigheten. Tilknytningen til Misjonskirka i Arendal er viktig også for den sanglige utviklingen. Der har Emeline vært med i lovsangen så lenge hun har fått lov, og hun ønsker å fortsette med det.
Det har også vokst fram et aktivt ungdomsmiljø i menigheten der ungdommen selv har fått mye spillerom til å utforme aktivitetene. Det har gitt sterk vekst, særlig det siste året.
- Det har vært naturlig å være med på ungdomsarbeidet. Jeg har ikke hatt lyst til å slutte der, så det har ikke vært naturlig å gli vekk fra dette.
- Ikke for voksent
- Nå gir du og Sunniva ut CD. Hvor mye styrer dere dette selv?
- Vi bestemmer det meste, fra hvilke temaer vi skal synge om til hvordan tekstene skal være. Vi er veldig bestemte på at de må være sånn at ungdommer forstår dem. Det må ikke være for voksent, men heller ikke for barnslig. Det er veldig viktig å få lov til å være med å bestemme, sier hun og roser moren for å skrive gode tekster - men hun og Sunniva sier fra når det er noe de av og til ikke tror funker.
- Det må ikke bli altfor bibelske ord som ikke alle har hørt, sier Emeline.
- Har overgangen fra barnesang til et voksnere uttrykk vært smertefri?
- Det har kommet veldig naturlig. Etter hvert som vi har vokst, er det blitt mer aktuelt med lovsang og ikke så mye pop.
- Og om dere hadde hatt foreldre som var mer pushy, hadde det fungert?
- Jeg er sånn at jeg sier fra hvis jeg ikke er enig. Det vi skal synge, må jo være noe Sunniva og jeg står for. Det har veldig mye å si. Men det har gått veldig greit, sier Emeline som sammen med lillesøster hadde en liten «release» under Barnegospelfestivalen i Kragerø i helgen.
Får ansvar
Pappa Tony Gulbrandsen er musikkpastor i Misjonskirka i Arendal. Menigheten har lagt vekt på å lytte til ungdommene og å la dem få ansvar og styre samlingene sine. De voksne har delegert og stått noe i bakgrunnen og fulgt med.
Han merker at ungdommen trenger å oppleve at de får være aktive i menighetslivet og ta initiativ, ikke bare på ungdomsmøter, men også i gudstjenesten.
- Er det også viktig musikalsk at overgangen fra barnetiden skjer i en større sammenheng, altså i menigheten?
- Ja, og det må skje på ungdommens premisser. Det er viktig for Emeline og Sunniva å gjenkjenne seg i musikkstilen, sier pappa Tony. Han og kona Lise følger med på at alt går greit, men kaller seg heller mentorer enn managere.
- Det er viktig at jentene får forme dette både musikalsk og når det gjelder tekster, sier han.
Tenåringstilbud
Veslemøy Tørre Særsland er korleder i Sauland Barnegospel og har imponerende oppslutning om koret i bygda si. I går fortalte hun til Dagen hvordan tenåringene likevel sliter med å finne et kristent musikktilbud når de vokser ut av barnekorene.
På Barnegospelfestivalen i Kragerø i helga fikk hun svar på ropet om et eget tilbud til dem som er på terskelen til tenåringslivet. Løsningen ble egne samlinger med danseinstruksjon, skreddersydd for de eldste barna.
- I år er det er et helt nytt opplegg for dansere fra 6. klasse og oppover, og dattera mi, som nå går i ungdomsskolen og snart er 13, var med der, forteller en entusiastisk Tørre Særsland.
Dyrker ledertalenter
Soul Children er den bevegelsen som har hatt mest suksess med barnekor i Norge de siste åra. Ragnhild Hiis Ånestad startet denne korbevegelsen. Hun har både observert utfordringene og gjort noe med dem slik at de yngste ungdommene skal få en greiere overgang fra barnekorlivet til en voksnere sang- og musikkverden.
Ett bidrag er å ta seg av ledertalentene, de som i sin tur skal være rollemodeller for de yngre barna i miljøet og som skal være med å lede dem.
På Barnegospelfestivalen i helga ledet hun en del av øvelsene for det 550 struper store koret. Men hun var ikke alene på dirigentpodiet. Der hadde hun med seg solistene og Åsne Solberg (16) og Ramon Andresen (14). De tas skritt for skritt inn i lederroller som vil gjøre dem i stand til å stå på egne ben som korledere og inspiratorer for de yngre i den voksende barnekorbølgen.
DAGEN