Velgere på venstresiden minst tolerante overfor mennesker med andre politiske holdninger

I Danmark har en lang rekke forskere deltatt i en stor undersøkelse i forbindelse med folketingsvalget i 2022.

Som et ledd i dette arbeidet har forskerne også undersøkt «den affektive polariseringen» i landet, skriver Kristeligt Dagblad.

Føler direkte hat

Kasper Møller Hansen, som er hovedansvarlig for undersøkelsen, sier affektiv polarisering er når velgerne føler direkte hat eller avsky mot mennesker som støtter andre partier enn dem selv.

«Du er ikke bare uenig med dem. Du kan ikke være i stua med dem, og du vil ikke ha dem som nabo eller gifte deg med dem», forklarer han.

Kasper Møller Hansen er til daglig professor på institutt for statsvitenskap ved Universitetet i København.

– Må kunne snakke sammen

I utgangspunktet er danskene tolerante overfor hverandre. Likevel svarer 25 prosent av velgerne i undersøkelsen at deres barn ikke bør være sammen med tilhengerne i partier som de selv hater.

– Det er et premiss for vårt demokrati at vi må kunne snakke sammen og diskutere politiske uenigheter. Så hvis du har en gruppe mennesker som er uenige med deg og ikke vil snakke med deg, er det det første tegnet på at et demokrati bryter sammen, sier Møller Hansen.

Bryter moralske regler?

Den nye undersøkelsen, som 7500 dansker har bidratt i, viser at velgerne på venstresiden er de minst tolerante overfor politiske motstandere.

Hvorfor det er slik, er ikke klart.

Michael Bang Petersen, professor ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet tror venstresiden kan mene at høyreorienterte velgere bryter et bredt spekter av moralske regler for hvordan de skal behandle andre.

– De kan ha en oppfatning av at høyresiden refererer til innvandrere, etniske minoriteter, mennesker med annen kjønnsidentitet og arbeidsledige på måter som er umoralske, sier Petersen, som er ekspert i politisk psykologi.

Verdt å følge med i Norge

Johannes Bergh er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning i Norge. Han sier til Dagen at det gjennomføres en lignende undersøkelse her til lands i forbindelse med hvert stortingsvalg.

Bergh er enig med Møller Hansen i at for mye affektiv polarisering kan være problematisk, og sier at det er verdt å følge med i Norge også.

– Skaper engasjement

Forskeren Alexander Ryan skriver at det har vært en økende tendens til affektiv polarisering i de nordiske landene siden 2010. Det fremgår i en artikkel publisert i fjor.

Det er imidlertid viktige forskjeller i utviklingen over tid mellom de nordiske landene. Særlig Sverige og Danmark skiller seg ut med høyere nivå av affektiv polarisering enn de andre nordiske landene.

– Vi har kanskje noe mer polarisering enn for 10-20 år siden, men samtidig kan det være bra med motsetninger i politikken. Det skaper engasjement. Slik situasjonen er i Norge nå, er det ikke rimelig å si at demokratiet er truet på grunn av polarisering, sier Bergh.

– Skarpe debatter av og til

– Norge er kjent for å være et konsensuspreget land. Hvor kommer det inn i bildet her?

– Historisk sett har det vært et problem i Norge at det har vært for lite konflikt og for mye konsensus, svarer Bergh.

Han sier at det er en forutsetning for et demokrati at det skal være klare politiske alternativer, for hvis alle er enige om alt, trenger en knapt demokratiet fordi en kan gjennomføre en politikk som alle støtter.

– Men sånn er det ikke i praksis. Det er forskjeller og de bør komme frem i offentligheten. Norsk politikk i dag er nokså balansert, med tydelige forskjeller og litt skarpe debatter av og til.

– Du er ikke urolig?

– Nei, men jeg er enig at det er verd å følge med. Hvis det utvikler seg hat mot politiske motstandere er det negativt, men så langt ser vi ikke tendenser til det.

– Mest ekstreme form for debatt

– Det er krig i Midtøsten nå og sterke fronter i landet vårt mellom de som i størst grad ser ting fra palestinernes perspektiv og de som støtter Israel. Hvordan spiller det inn?

– Det er et godt eksempel på at polarisering kan gå langt og er kanskje den mest ekstreme formen for debatt i norsk politikk. Den type diskusjoner bidrar til større motsetninger, som ikke nødvendigvis handler om parti, men om andre former for tilhørighet. Selv om det er et relevant eksempel, endrer det ikke på konklusjonen om at vi klarer oss greit i Norge når det gjelder polarisering.

Kommer dårligst ut

Bergh forteller at de norske tallene skiller seg noe fra de danske, men at de vet en god del om hvordan folk vurderer andre partier enn sine egne.

Fremskrittspartiet på høyresiden, og Miljøpartiet de grønne og Rødt på venstresiden kommer dårligst ut på rangeringen i den norske velgerundersøkelsen.

– Partier blir mislikt både på høyre- og venstresiden i Norge.