Vennskap med muslimer – uten å legge lokk på troen

Jan Opsal er til daglig dosent i religionsvitenskap ved Misjonshøgskolen i Stavanger og en av landets fremste islam-kjennere. Under generalforsamlingen i Misjonsselskapet forrige uke holdt han seminar om spenningen mellom konflikt og vennskap når kristne og muslimer er naboer.

Møtet mellom kristne og muslimer er etter Opsals mening et av verdens viktigste spørsmål fordi det bører en så stor andel av jordens befolkning.

– De fleste steder finnes det materiale til både vennskap og konflikt, spørsmålet blir hva man velger å utvikle, mener han. Opsal er imidlertid rask med å understreke at vennskap og nære relasjoner ikke innebærer at evangeliet må stilne. Tvert imot mener han at det kristne budskapet om kjærlighet og fred nettopp kan komme frem innen vennskapets ramme.



Treffsikker kritikk

For mange kristne i Norge er det etter Opsals vurdering fortsart mulig å ikke forholde seg til de rundt 150.000 muslimene i landet på hverdagslig basis. En del velger å betrakte dem som en trussel, men Opsal tror ikke det trenger å være den mest fruktbare tilnærmingen.

– Nære relasjoner blir gjerne gode, mens manglende relasjoner gir grobunn for fiendebilder, frykt og fordommer. Kritikk er viktig og nødvendig, også i forhold til muslimer, men helst som del av en sunn relasjon. Og det er viktig at kritikken er presis og etterrettelig slik at den treffer der den skal, understreker Opsal.

– Karikaturer er et usedvanlig lite egnet virkemiddel. Kritikk kan være effektiv når den treffer godt og mottakeren ikke så lett kan avfeie den. Men karikaturen er i sitt vesen upresis, og er derfor også lettere å avvise, sier han.



Vold og trusler

Den pakistanske biskopen Mano Rumalshah fortalte på generalforsamlingens avslutningsgudstjeneste søndag om hvordan den kristne minoriteten i Pakistan hadde betalt en høy pris, i form av vold og trusler, for oppstyret i forbindelse med striden om Muhammed-karikaturene i 2006

– Rumalshah sier at det er de som betaler prisen for slike øvelser. Når ytringsfriheten er så viktig, bør vi bruke den til å bedre forholdene for dem som trenger det mest, blant annet de som er undertrykte, sier Opsal.



Unaturlig vennskap

– Hvordan bør norske kristne i praksis relatere til muslimene?

– En bør finne deler av livet som det er naturlig å dele. Det kan være noe i nabolaget, det kan være noe på skolen, eller noe gjennom arbeidet. En bør gripe de mulighetene som ligger best til rette, da blir også relasjonene mest slitesterke. Hvis man har det som et prosjekt av typen «nå skal vi gjøre noe for muslimene», blir det fort skippertak av det.

Samtidig understreker Opsal at han selv ikke vil tie om evangeliet overfor muslimske venner.

– Noen vil si at om vi skal føre ordentlig dialog, kan vi ikke forkynne omvendelse – for da ryker vennskapet. Nå vil vi jo si at det å kalle til omvendelse primært er noe Den hellige ånd gjør, mens vår utfordring er å dele evangeliet. For meg vil det være et unaturlig vennskap hvis det viktigste i mitt liv var bannlyst fra samtalen. Men jeg snakker selvsagt om evangeliet med respekt for den andres integritet, forklarer han.

Opsal refererer til en venn av ham som har sagt at fotoalbumet er den viktigste evangeliseringslitteraturen han har.

– Man kan gjerne knytte samtalen til viktige begivenheter hvor troen spiller en rolle og fortelle hva troen betyr, sier han.



Korrigere skremmebilder

– I hvilken av disse retningene – konflikt eller vennskap – mener du det norske samfunnet er på vei?

– Vi er i en spennende situasjon som kan utvikle seg i flere retninger. Det er et spørsmål om hvilken trend som blir den sterkeste, og det kan avgjøre hvilket klima vi får i tiårene som kommer. Hvis muslimene føler seg trakassert i samfunnet, gir det en større risiko for utvikling av de former for islam som vi dag frykter.

– Og hva vil da være den positive motsatsen til det?

– At man både på grasroten og på organisasjonsplan bestreber seg på å bygge konstruktive relasjoner. Når man har kanaler og kan snakke med hverandre, kan skremmebilder i media korrigeres mot de muslimene man kjenner selv.



Boikottet muslimer

Opsal forteller at denne problemstillingen ble aktualisert i forbindelse med den nevnte karikaturstriden i februar 2006.

– Muslimske drosjesjåfører i Stavanger opplevde at de ble sendt bort da kundene oppdaget hvordan de så ut, og andre ville ikke betale etter å ha kjørt med dem. Biskop Baasland ble kontaktet, og det ble arrangert et hastemøte mellom Muslimsk fellesråd og Stavanger bispedømme. I løpet av samme ettermiddagen kom det en felles uttalelse, og om kvelden var både biskopen og de muslimske lederne ute i lokale medier og oppfordret folk til å ikke ta ut aggresjonen på uskyldige muslimer. Klimaet endret seg over natten, forteller Opsal.

– Dette er et eksempel på verdien av institusjonalisert relasjoner, for om ikke tillitsforholdet hadde eksistert fra før, ville ikke dette instrumentet vært tilgjengelig, sier Jan Opsal.