Venter muslimsk vekst i Europa

Pew Research har regnet seg fram til at av Europas 521 millioner mennesker, var fem prosent muslimer i 2016. For å undersøke hvor stor Europas muslimske befolkning vil bli i 2050, har forskningssenteret skissert tre ulike scenarier, én med null innvandring, én med middels innvandring og én med høy innvandring (se faktaboks).

De 28 landene i EU pluss Norge og Sveits er alle regnet med i undersøkelsen.

Ifølge Pew Research vil det være 36 millioner muslimer i Europa i 2050 i tilfellet null innvandring, mot 26 millioner i 2016. Det er 7,4 prosent av befolkningen i verdensdelen.

Tallet øker til 58 millioner med medium migrasjon (11,2 prosent av befolkningen).

Ved høy migrasjon blir det 76 millioner muslimer i Europa (14 prosent av befolkningen).

For Norges del tar det amerikanske forskningssenteret utgangspunkt i en gruppe på 300.000 muslimer i 2016. Med modellen for null migrasjon vil den muslimske befolkningen her til lands være på 390.000 i 2050. Dersom bare vanlige innvandrere som kommer på grunn av arbeid, studier og familie får komme inn i landet, vil det, ifølge Pews anslag være 980.000 muslimer i 2050. Hvis flyktningstrømmen fra 2010-2016 skulle fortsette, og Norge i tillegg åpnet grensene for vanlige innvandrere, ville 1,1 millioner nordmenn være muslimer i 2050.

– Pålitelige anslag

– Vi ønsket å tilby pålitelige anslag på Europas nåværende muslimske befolkning og data om hvordan tallene kan endre seg under ulike migrasjons-scenarier, skriver Dr. Conrad Hackett, hovedforsker i Pew-undersøkelsen i et svar til Dagen på hvorfor undersøkelsen er gjennomført.

Hacket sier at til tross for at det er stor interesse for Europas muslimske befolkning, er det vanskeligere enn en skulle tro å få tak i fakta om denne gruppen.

Hackett nevner Frankrike som eksempel:

– Landet har ingen slike målinger i en landsdekkende folketelling siden 1872.

– Skeptiske

I Norge er nesten all befolkningsstatistikk basert på informasjon i registre, men det finnes ikke register over religiøs tilhørighet. Derimot er det tilskuddsordninger til tros- og livssynssamfunn. Brønnøysundregistrene får medlemslister med personnummer fra forsamlingene som gjør krav på tilskudd, og sikrer at det ikke fremkommer dobbelføring. Deretter slettes listene, forklarer Lars Østby, forsker i Statistisk Sentralbyrå.

– Det står i loven at de ikke skal brukes til statistikk eller forskning.

Østby forklarer bakgrunnen med at særlig jøder ikke kunne akseptere at de er oppført i et register.

– De ville nok heller gitt slipp på statlig tilskudd enn å akseptere et slikt register. Også andre trossamfunn var nok skeptiske til register med erfaringene som jødiske samfunn hadde fra Holocaust, sier forskeren.

Da spørsmålet ble stilt i en tysk folketelling fra 2011, viste resultatet mindre enn to prosent muslimer.

– Det var opplagt et for lavt tall, sier forskeren, som også peker på språkbarrierer som grunn for underrepresentasjon.

Dr. Conrad Hackett tror Europas muslimske befolkning vil følge en bane som ligger nærmere middels enn stor innvandringsmodell.

Tre scenarier

Lars Østby presiserer at modellen med null innvandring er et teoretisk regneeksempel som kan brukes til å se virkningen av de to andre. Han synes også at den tredje modellen er problematisk:

– Det er urealistisk å legge seg på et nivå der en forutsetter at flyktningstrømmen fra Syria i 2015, et historisk unntakstilfelle for Europa, skal representere flyktningmønsteret frem til 2050. Det forutsetter Syriakriger i ganske mange andre land. Det vil også kreve at det ikke lages mekanismer i Europa mot innvandringen, sier han, og viser til eksempler på det motsatte; som EUs avtale med Tyrkia om å stoppe båtflyktninger, avtaler mellom Italia og Libya og grensegjerder i mange europeiske land, som i Ungarn. Alle disse tiltakene har hatt stor betydning for antall asylsøkere og flyktninger. Landene har også mulighet til å stramme inn innvandringspolitikken, noe vi har sett i Norge den siste tiden.

Østby viser til at Norge forpliktet seg til å ta i mot en kvote på 1.500 asylsøkere fra leire i Italia og Hellas, personer som med stor sannsynlighet ville få opphold.

– Til forskjell fra de fleste andre land har vi allerede tatt i mot vår kvote. I Norge er antallet asylsøkere sunket systematisk etter toppen i høsten 2015. I oktober i år var for eksempel antall asylsøkere bare to prosent av oktober to år tidligere, 175 mot 8700.

Føder flere barn

Uansett scenario skal det ifølge Pew-undersøkelsen bli vekst i den muslimske befolkningen i Europa. Årsaken er at muslimske kvinner i Europa er unge og i snitt føder ett barn mer enn ikke-muslimske kvinner i Europa. I forskningen har Pew beregnet at forskjellen på ett barn varer i 10 år, deretter avtar gradvis til 0,7 flere barn i 2050.

Det tallet har Lars Østby problemer med.

– Like etter ankomst vil flyktningenes fødselstall, deriblant muslimske kvinners, ligge høyt. Dels tar de med seg familieverdier fra hjemlandet, men i løpet av flukten har paret ofte vært atskilt fra hverandre i flere år. Når de så kommer sammen igjen, må de få de barna som de ellers hadde tenkt å få, sier han. Østby presiserer at fruktbarheten synker med botiden og påpeker at en ser endring i fødselsmønsteret allerede i neste generasjon:

– Barn av kvinner fra muslimske land får i alle fall for Norges vedkommende en fruktbarhet på nivå med jevnaldrende kvinner uten innvandringsbakgrunn, sier han med henvisning til kvinner født i Norge av pakistanske innvandrerforeldre.

SSB-forskeren mener det er underkommunisert at muslimske innvandrere tilpasser seg rammebetingelser i landet de kommer til:

– Selv om vi skulle få mange nye muslimske innvandrere, vil ikke barna deres få spesielt høy fruktbarhet.