VENTER: De tre familiemedlemmene som er igjen i Kongsvinger holder sammen og håper mamma Hayley (40) og lillesøster Abigail (2) Holst snart er hjemme, fra venstre pappa Even (41), Daniel (14) og Naomi (17).

Stein Gudvangen

Venter på mor – og på UDI

I Norge går to tenåringer og venter på mamma. I Sør-Afrika venter en toåring på pappa. Ingenting er som før for familien Holst – hverken i Kongsvinger eller Greytown.

Stein Gudvangen

Publisert 29.01.15 - 01:13 Sist oppdatert 29.01.15 - 01:13

– Det er veldig stille i huset, sier Even Holst.

Det er det første han forteller når vi ber ham beskrive livet uten kona Hayley (40) og datteren Abigail (2).

Annonse

De to måtte forlate Norge for litt over to uker siden fordi Utlendingsdirektoratet (UDI) nekter mamma oppholds- og arbeidstillatelse som pastor i pinsemenigheten i Kongsvinger.

Vedtaket splitter nå familien på fem. De to i Sør-Afrika er 14.000 kilometer unna de tre på Kongsvinger.

To tenåringer veier ikke opp for fraværet av mamma og lillesøster og stillheten de har etterlatt seg. Selv om Daniel (14) og Naomi (17) småkjekler litt, slik de fleste søsken gjør, bråker de ikke nok til at det monner.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

I «svime»

Vi sitter i salongen i pastorboligen et kvartal fra pinsemenigheten Filadelfia Kongsvinger. Huset er passe ryddig. Det bærer fortsatt preg av at mamma Hayley pleier å skape orden rundt seg. Hun er den som trekker i trådene innomhus, mens pappa Even (41) er utendørsminister og ordner alt av innkjøp og andre praktiske gjøremål.

Etter 19 års ekteskap er alt innarbeidet.

Annonse

Nå er alt snudd på hodet. De som er igjen, går i en slags svimetilstand. De har ikke rukket å rote noe særlig siden den tårevåte avskjeden på Gardermoen 12. januar.

Utlendingsdirektoratets (UDI) splittelse av pastorfamilien går på matlysten og søvnen løs.

Even, Daniel og Naomi vet liksom ikke helt hvordan de skal gripe situasjonen an. Når de kommer hjem, blir diskingen tilfeldig. I matveien går det i lettvinte løsninger, fullt ut en ungkar verdig. Denne dagen blir det brødskiver, speilegg og svenskebacon til middag.

Even har ikke spist før vi kommer ved lunsjtider. Han innrømmer at han ikke er noen mesterkokk. Det har blitt ferdigpizza flere av dagene – hvis han har spist noe i det hele tatt.

Innlegg av Dagen.

Mista bestevennen

Etter at vi har dratt, ringer pappa Holst og sier:

Annonse

– Du må skrive at jeg har mista bestevennen min. Vi gjør alt sammen, sier han med et sukk. Nå er det gått litt i stå.

– Hayley pleier å spille musikk og synge til den, og Abigail gjør også mye av seg, forteller han mens vi prater i stua. Nå er det ganske livløst der.

– Når jeg kommer hjem, er det helt stille her, forteller Naomi, som går på videregående. Hun kommer opp trappa fra rommet sitt hvor hun har holdt seg siden hun kom hjem fra skolen rett etter lunsj. Det er rart at mamma og lillesøster ikke er der når hun kommer.

Broren Daniel kommer etter hvert hjem fra skolen. 14-åringen setter seg på pappas fang. Dette er en nært sammenknyttet familie. Nå er dette viktigere enn noen gang.

Ingen av dem vil si at de gråter.

– Men dette er jo deprimerende. Det gjør vondt, sier Daniel.

– Og så har vi ikke så mye varm mat som vi hadde før, sier han med et smil. – Det er ikke så organisert lenger, liksom.

VIL HJEM: Hayley og Abigail Holst liker seg dårlig i Sør-Afrika og ville heller vært i Kongsvinger. Her er de ute og kjøper sko i Greytown hvor de oppholder seg.

– Kom og hent meg!

Annonse

Mange ganger om dagen er Even på chatte-kanalen «Whatsapp» for å snakke med de to i Sør-Afrika. Når ungdommene kommer hjem, er de alle koblet på. Slik holder de kontakten, nærmest time for time.

Nettforbindelsen til Greytown, hvor Hayley og Abi må bo, er for dårlig til at de får brukt Skype.

For Even er det ille nok at hans bedre halvpart er borte, men savnet er også stort etter Abi. Hun er en skikkelig pappajente og forstår ikke hvorfor hun og mamma ikke kan dra hjem snart.

– «Hvor er du, pappa?», pleier hun å si. «Jeg er hjemme i huset», svarer jeg da. «Kom og hent meg, jeg vil hjem», svarer hun da.

Slik beskriver Even en vanlig samtale med datteren som er mer enn en 20 timers flyreise unna.

Oppgitt

– Hvordan har du det etter en slik samtale?

– Jeg blir helt oppgitt. Det er ikke en ting jeg kan få gjort med det, selv om jeg vet hvor tøft hun har det, sier han.

Annonse

Greytown ligger 16 mil nord for Durban på vestkysten der vi bodde før. Even er selv vokst opp som misjonærbarn i Swaziland, litt lenger nord, og sammen med kona var han misjonær i Sør-Afrika inntil de opplevde et overraskende kall til Norge.

Evens bror, Hans Christian Holst, driver et barnehjem i Greytown og bor i bydelen Nhlalakahle, som på zulu betyr «å bo godt».

Her er det Hayley og Abi har tilhold. Hans Christian startet et barnehjem i bydelen Khayalamym, som betyr «hjemmet mitt». Zulu-navnene får en ironisk klang for en mor og et barn langt, langt hjemmefra.

Hans Christian og familien er utsendt fra pinsemenigheten Livets Senter på Lillehammer som er med og støtter arbeidet med barnehjemmet hvor det bor omkring 60 barn.

Innlegg av Dagen.

Tomt og kjedelig

Even har overtatt pastorjobben i Kongsvinger nå. Han har hatt travle dager. Pressen har interessert seg sterkt for saken, og mange i lokalmiljøet er engasjert. Pinsemenigheten som hittil har vært ganske anonym i bybildet, har fått en mer framtredende plass.

Annonse

Når travelheten ikke er så sterk, prøver Even å finne noe å fylle hodet med for å holde bekymringene for framtida unna.

Ingen pastorjobb innebærer normert arbeidstid. Han har nok å ta seg til med forberedelse av taler og andakter, besøk hos eldre og syke, barne- og ungdomsarbeid og mye praktisk. Men havner han hjemme i godstolen, alene i huset, kommer tankene.

– Hva er verst akkurat nå?

– Det er tomt og kjedelig her. Men det verste er rett og slett at de ikke er her, sier han.

– Men det også det at jeg ikke vet hvor lenge det er før jeg ser dem igjen. Drar noen på ferie i to uker, er det greit. Da vet du at de kommer tilbake. Nå vet vi ikke om det er uker, måneder eller et år før vi ses igjen. Jeg blir litt fortvila når Abi maser om å få komme hjem. «Du må være der litt lenger før du kan komme», måtte jeg si sist hun spurte.

Redd

Det er ikke lett å forklare en toåring hvorfor hun må være på en annen kant av kloden enn pappa og sine søsken.

– Vi har prøvd, men hun skjønner det ikke ordentlig. Nå er hun redd for at Hayley skal forsvinne også. Hayley kan ikke gå på do eller dusje uten at Abi blir redd for å miste den eneste hun har igjen, forteller pappa Even.

Annonse

Nå er det bare å vente. Vente på UDI og at alle igjen får være sammen – på samme sted.

Holst-saken

Pinsepastor Hayley-Ruth Holst i Filadelfia i Kongsvinger fikk i oktober 2014 avslag på sin søknad om arbeids- og oppholdstillatelse, fordi hun bare har utdannelse på bachelor-nivå, ikke masternivå.

Hun er sør-afrikansk statsborger, men har vært gift med norske Even i snart 19 år, og de har sammen barn Naomi (17), Daniel (14) og Abigail (2 og et halvt år).

Paret var misjonærer i Sør-Afrika. De flyttet til Glåmdalen sommeren 2013.

UDIs avslag har splittet familien, og mor og den minste reiste 12. januar til Sør-Afrika hvor de må bo på ubestemt tid.