Verdien av grått hår

Eldrebølgen gir oss ikke bare utfordringer, men også muligheter. Det påpekte helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF) i Bergen da hun var gjest i Dagen-podkasten Tore og Tarjei i forrige uke. Ljosland understreket med rette hvor mye eldre bidrar med i forskjellige typer frivillig arbeid, blant annet menigheter, og i familien. Mange småbarnsfamilier er avhengige av oppofrende besteforeldre.

* Må svare for mye jobbing som mor

Den norske befolkningen blir eldre. Forventet levealder for kvinner som ble født i 2018, var 84,5 år, ifølge tall Statistisk sentralbyrå la fram tidligere i mars. For mennene er tallet 81 år. Siden 1988 har tallet økt med fem år for kvinner og åtte år for menn.

Både sannsynlighetene for flere leveår med god helse og helseutfordringene som følger med høy alder, er noe som kristne kirker og forsamlinger bør være oppmerksomme på. Bibelen er gjennomgående preget av en tanke om livets verdi fra unnfangelse til naturlig død. «Du skal ikke tale hardt til en gammel mann», lyder formaningen i 1. Timoteusbrev. Eldre skal ikke overses eller settes til side, men møtes med respekt og verdighet. Det dreier seg ikke bare om å vise hensyn og takknemlighet, men også om å verdsette og lytte til deres erfaring.

Det er blitt sagt at samfunnsendringene de siste tiårene er så store at erfaring har falt i verdi. På visse områder er det noe i dette. Ikke minst teknologisk er det skjedd en utvikling som gjør at det som regel er unge som må undervise eldre, ikke omvendt. Kulturelt og verdimessig er det også svært store forskjeller mellom det samfunnet som de fleste eldre vokste opp i, og det som unge vokser opp i nå. Men da kan det være verdt å minnes noen kjente ord fra den norske nobelprisvinneren i litteratur Sigrid Undset: «Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»

De mest grunnleggende sidene ved å være menneske er til forveksling like på tvers av tid og rom. Lengsler, spørsmål, gleder, seire og nederlag - vi kjenner oss igjen i hverandres erfaringer. Da kan det ha stor betydning å kjenne noen som vet hva livet dreier seg om. Vennskap og kontakt på tvers av generasjoner kan bety mye begge veier. Det burde vi sette stor pris på, ikke minst i kristne sammenhenger.

Dessuten er eldre en enorm ressurs i det kristne arbeidet. Som vi skrev om nylig, er eldre vestlandskvinner de som gir mest til gode formål. Det nyter ikke minst kristne misjonsorganisasjoner godt av. Også bruktbutikker, leirsteder og menigheter ville hatt store problemer om eldre bare pensjonerte seg fra frivillig innsats etter at de gikk ut av yrkeslivet.

Her ligger det også en utfordring for de eldre selv. En gruppe kristne amerikanere har laget noe de kaller Retirement Reformation Manifesto, et manifest for å reformere synet på pensjonisttilværelsen. De framholder at Guds kall gjelder for hele livet. Troskapen mot oppdraget Gud har gitt oss har ingen aldersgrense. Det kan endre seg i takt med hva vi har krefter og helse til, men ingen kristen bør tenke at han eller hun er ferdig med tjenesten i Guds rike før livet er slutt. Ikke minst er det umåtelig viktig med eldre som ber. Noe større og viktigere kan man ikke bruke tiden på, heller ikke som pensjonist.