– Verdt å risikere livet for å kritisere islam

Da Lily Bandehy nylig hadde lanseringsfest på Nasjonalbiblioteket i Oslo for sin femte bok «Kvinner i islam» sto en politibil parkert utenfor.

I boken går 72-åringen 1400 år bakover i tid og beskriver hvordan islam og islamsk styresett har påvirket kvinner og deres rettigheter.

– Denne boken er mitt testament til alle som bryr seg om ytringsfrihet. Jeg skrev boken fordi jeg er kvinne og vokste opp med islam, sier Bandehy til Dagen.

Gransker koranvers

For å skrive boken har Bandehy gransket teologiske dokumenter og koranvers om kvinner på ulike språk for å kartlegge hvordan islams kvinnesyn er.

Blant annet så hun hvordan versene i Koranen og Hadithene har forandret seg etter at profeten Muhammed kom til Medina som krigsherre.

– Versene ble mer voldelig og undertrykkende mot kvinner, jøder og andre som ikke var muslimer. Disse ble skrevet for 1400 år siden i en helt annet tid og kontekst, og er vers som vi bør være ferdig med i dag. Vi kan gjøre akkurat som i kristendommen, å ikke beholde eller praktisere hvert punkt, sier Bandehy.

Hun mener den muslimske verden har glemt at profeten Muhammed var et menneske.

– I den muslimske verden vurderer de på det som blasfemi å se ham som et menneske. Men Koranen selv fremstiller ham som et menneske, og mennesker gjør feil. Vi kan ikke fortsette med feil som går ut over kvinner, barn, homofile og jøder, sier hun.

Har fått støtte

Hun har blitt kontaktet av flere kvinner som støtter henne etter at boken kom ut.

– En del har sagt de er stolt av meg da jeg var på Litteraturhuset. Da jeg signerte bøker etterpå kom en jente gråtende bort og takket meg for det jeg hadde gjort. Da tenkte jeg at det var verdt det, verdt å risikere livet for at denne boken skulle komme frem, sier forfatteren.

Fem år

Bandehy er i dag eks-muslim og kom fra Iran til Norge i 1988.

Hun har fortid som lærer og psykiatrisk sykepleier, men har vært mest kjent de siste tjue årene for sitt forfatterskap og som samfunnsdebattant.

72-åringen ser på boken som ligger på stuebordet i leiligheten. Det har tatt fem år å skrive «Kvinner i Islam».

– Jeg hadde lyst å skrive en faktabok om islam fordi jeg er kvinne og ser hvordan kvinner blir behandlet. Alle snakker om islam, men ingen har dokumentasjon på hva islam egentlig er, sier hun.

Vokste opp med å hate jøder

– Urettferdig

Bandehy sier at hun i oppveksten i Iran merket at kvinner og menn ble behandlet forskjellig.

Hun ble fotfulgt til og fra skolen så hun ikke skulle snakke med gutter. Det var viktig å beholde familiens æres. Brødrene derimot fikk bevege seg fritt og være ute store deler av natten.

– Jeg syntes det var urettferdig. Det var et diktatur på den tiden, men man var ikke så opptatt av det politiske islam. Islam for meg var faren min som gikk til moskeen for be. Samfunnet i seg selv var sekulært, sier hun.

Kalt vantro

Da Khomeini-regimet kom til makten i 1979 var det ikke lenger noe tydelig skille mellom religion og politikk. Bandehy støttet først Khomeini og sier hun trodde det ville bli demokrati i Iran.

– I stedet ble islam politisk og sharia ble praktisert. Det innebar blant annet at jenter ned i niårs-alderen ble giftet bort, sier hun.

Hun trekker også frem at kvinner mistet retten til skilsmisse og omsorgen for sine egne barn. Flere jobber var ikke lenger åpne for kvinner og det ble påbudt å gå i hijab.

– Når ting går under religion aksepterer folk det. De som ikke gjør det blir kalt vantro og anklaget for blasfemi mot Koranen eller profeten Muhammed.

Hijab

– Hva med de kvinnene som ser på hijaben som en del av sin identitet?

– Man må se på hva hijaben virkelig betyr. Mange bærer hijab for familien. Jenta som går i hijab har høyere status enn nabojenta som ikke gjør det. Det kan bety at venner ikke snakker med deg eller at du ikke kan bo i et bestemt område uten hijab fordi familien har mistet ære. Hijab blir en politisk markering av makt.

Bøker ble brent

72-åringen har forsøkt å finne spor etter kvinner i sitt arbeid med boken, men sier kvinners navn og rolle sjeldent har noe plass i muslimsk litteratur.

– Etter at Muhammed fikk makt i Persia ble alle bøkene på bibliotekene der brent. Lederen for kalifatet argumenterte at det var bøker skrevet av vantro. Dermed gikk alle bøker, til og med poesi, vitenskap, geografi og historie tapt. Man skulle bare forholde seg til Koranen.

Hamas hindrer kvinner i å reise ut av Gaza

Ifølge forfatteren ble ikke kvinner nevnt med navn i senere bøker.

– Fordi å bruke navnet til en kvinne var synd.

Ønsker reformasjon

Bandehy er bekymret for at islam får større og større plass i det norske samfunnet. Hun mener hovedproblemet er at islam aldri har hatt en reformasjon slik som kristendommen.

– Kristendommen har vært gjennom kritikk, karikaturer, filmer, alle ting som islam blir forskånet for og kaller for blasfemi. Ingen kan kritisere eller tegne.

Forfatteren trekker også fram skille mellom kirke og stat i kristendommen.

– Kirken har ikke politisk makt. Men i islam ser man en drøm om islamske stater og kalifat. Khomeini ble ikke en muslimsk prest i Iran, han ville ha politisk makt. Jeg mener at samfunnet må være sekulært og nøytralt.

Anklages for å være rasist

Bandehy har fått trusler og krass kritikk for sin islamkritikk.

– Man kan jo spørre seg selv om integreringen og multikulturalismen har gått riktig eller feil vei, men i 2003 kunne jeg publisere en bok uten politibeskyttelse, sier hun.

– Flere har anklaget deg for å være rasist, er du det?

– Hvordan kan jeg være det? Rasist-begrepet i dag brukes som sjikane for å kvele dem som kritiserer islam. Jeg er ikke imot muslimer, mine foreldre og søsken er muslimer, hvordan kan jeg hate min egen familie? sier hun og legger til:

– Jeg ønsker likestilling for alle mennesker uansett religion, kjønn, rase eller land. De som kaller meg rasist vet ikke hva ordet betyr.

– Jeg er ikke redd

Bandehy sitter rolig på kjøkkenet sitt. Hun mener ordet «rasist» er ment til å gjøre folk maktesløs.

– Nordmenn har en fobi mot ordet. De liker ikke å være hvit eller norsk i frykt for å bli stemplet som rasist. Det er en munnkurv som gjør at folk ikke kritiserer, men jeg er ikke redd.

Bandehy reiser seg og finner frem mobilen. På skjermen er det fullt av kommentarer om henne og den nye boken.

– Det finnes egne grupper mot meg, sier hun og ruller nedover.

– Hvordan oppleves det for deg å ha politiet med på boklanseringen og se hva dine motstandere skriver på nettet?

– Det er både godt og vondt. Det er godt fordi den norske staten fortsatt bryr seg om ytringsfriheten og bruker ressursene de har for å beskytte den. Det er dumt fordi integreringen har gått feil vei og dette er en måte å skremme folk.

– Anmelder du truslene du får?

– Nei, til hvilken nytte? sier Bandehy.

Mistet landet sitt, men fant troen

Hjelpe ytringsfriheten

Hun legger fra seg mobilen med meldingene og sier at hun ikke er redd for å dø.

– Døden kommer en dag. Hvis de en dag knivstikker meg eller sprenger med i luften kan de ikke skylde på psykiatri. Hvem som helst vil vite hvorfor jeg ble drept, sier hun og legger til:

– Hvis min død kan hjelpe ytringsfriheten og gjøre folk klar over sine rettigheter så de blir mer engasjert og ser islams sanne ansikt, så er det greit for meg.