Vet ikke hvor mange afghanske konvertitter som får asyl
Utlendingsnemnda oppgav at 16 prosent av søknadene fra afghanske konvertitter ble innvilget. Nå har de fjernet tallene fra nettsidene.
Dagen skrev lørdag om Konvertitutredningen, en rapport som har gransket hvordan afghanske konvertitters tro blir vurdert i asylprosessen i Sverige.
32 prosent av afghanske konvertitter fikk innvilget asyl i perioden 2015 - 2018, ifølge utredningen.
Annonse
Nå viser det seg at enda færre får asyl i Norge. Her ble 16 prosent av søknadene om asyl på grunnlag konvertering innvilget i perioden 2015 - 2019, ifølge Utlendingsnemnda (UNE) sine egne nettsider om konvertittsaker.
– Det tyder på at vi er for strenge i Norge, sier advokat Jostein Løken som har lang erfaring med konvertittsaker.
Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener også at Norge er for strenge. Han frykter at reelle konvertitter med et reelt beskyttelsesbehov får avslag, og at de dermed ved retur står overfor valget mellom taushet om troen eller forfølgelse.
Usikre på egne tall
Avdelingsleder i Utlendingsnemnda, Ingunn Marie Halle, skriver til Dagen i en e-post at det er usikkerhet rundt UNE sine egne tall.
– UNE har basert tallmateriale på usikre tall da vi har brukt manuelle registreringer. Tallet på 16 prosent innvilgelse på une.no, kan jeg ikke stå inne for og vil undersøke dette nærmere. Det tallmaterialet vi tidligere har presentert på une.no og som vi baserer oss på, er et sted mellom 20 og 30 prosent innvilgelse, samtidig som vi har informert om usikkerheten knyttet til tallene.
Hun legger ved en link til en debatt på Arendalsuka hvor kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster forklarer at «et sted mellom hver tredje eller fjerde søker fikk asyl» på grunnlag av konvertering.
Senere da Dagen sjekket UNEs nettsider var statistikken om 16 prosent fjernet.
Annonse
– Vi oppdaget at disse tallene ikke var i samsvar med andre manuelle tall vi har basert oss på i andre sammenhenger, skriver Halle i en ny e-post til Dagen.
UNE har satt i gang et arbeid for å forsøke å registrere konvertittsaker mer systematisk.
– Risikerer forfølgelse
Afghanistan er det nest farligste landet å være kristen i, ifølge Åpne Dører, bare slått av Nord-Korea. De som konverterer til kristendommen risikerer forfølgelse.
– I spørsmålet om afghanske konvertitter handler det om du tror eller ikke, forklarer Martinsen.
Troverdighet er et kjernespørsmål i konvertittsakene. Spørsmålet er om konvertitten er en genuint troende, eller om han har konvertert i håp om å få asyl i Norge.
– Mangler ord
Advokat Løken mener det stilles for høye krav om evne til å reflektere rundt kristendommen og konverteringen.
Annonse
– De har ingen intellektuell akademisk bakgrunn som kan forklare grundig for og mot hvorfor de er kristne. Det blir en kamp mot ord.
Den svenske rapporten konkluderer med Migrationsverket har en svak forståelse av religion og konvertering.
Jon Ole Martinsen fra NOAS ser noe av det samme i Norge. Han understreker at tro kan oppleves på svært forskjellige måter og at det er stor variasjon mellom folks evne til å sette ord troen sin. Han mener dette bør bli tatt mer høyde for i Norge.
Martinsen mener at en god måte å ta bedre høyde for forskjellige trosuttrykk er å lytte til uttalelser fra menigheten i større grad.
– Det er viktig å lytte til de med kompetanse på tro. De som har fulgt opp konvertitten over tid, kan si noen om hvordan troen kommer til uttrykk i hverdagen, altså det dagligdagse liv, utdyper han.
Personlig fremmøte
Den svenske rapporten avslører også at det er større sjanse for å bli trodd om man får et personlig fremmøte med en nemnd. NOAS har erfart at ikke alle har fått personlig fremmøte.
– Det er min klare erfaring at i de sakene hvor det gis personlig fremmøte, får man en mer rettsikker vurdering som oftest medfører et mer riktig resultat, sier Martinsen.
Annonse
Rettsikkerhet for konvertitter har lenge vært en viktig sak for KrF, og var et av punktene som ble forhandlet da de gikk inn i regjering.
I regjeringsplattformen heter det at det skal sikres at det avholdes nemndsmøte med personlig oppmøte i saker om troverdigheten rundt konvertering.
Halle opplyser at de nylig har laget retningslinjer som sørger for at asylsøkere får en muntlig samtale eller nytt asylintervju eller nemndmøte hvis de sier at de har konvertert.
UNE understreker at både Sverige og Norge gir beskyttelse til konvertitter som risikerer forfølgelse. De viser til at deres avslagsvedtak blir prøvd av norske domstoler hvert år, med stor grad av medhold. Tallene for domsavgjørelsene er også basert på manuelle registreringer med medbehold om mulige feil.
