Veteraner fikk krisemøte med ledelsen
Et svekket fokus på ytremisjon bekymrer tidligere misjonsledere og misjonærer i Normisjon. Mali-misjonær mener organisasjonen er i krise.
Før jul vedtok Normisjon å flytte misjonsskolen Gå Ut Senteret (GUS) fra Hurdal til Trondheim. Samtidig ble det vedtatt å legge den tradisjonelle misjonærutdanningen på is inntil videre.
LES OGSÅ: Gleder seg over engasjementet
Annonse
En statistikk fra NORME i fjor viste at det totale antallet på langtidsutsendinger har vært nedadgående de siste ti årene, og at tilbakegangen er størst i Normisjon. Organisasjonen hadde 25 utsendinger i 2014, mot 45 i 2005, viser tall som Dagen har hentet inn.
– I krise
– Statistikken viser jo at Normisjon er i krise, og at vi kommer dårligst ut av alle de store misjonsorganisasjonene, sier Mali-misjonær Alf Halvorsen.
Sammen med sju andre ble han invitert til et møte med ledelsen onsdag denne uken. Bakgrunnen var et brev, ført i pennen av Hans Thore Løvaas, tidligere rektor ved GUS. Der legger han fram det han mener er et konstruktivt forslag til hvordan organisasjonen kan videreføre fokuset på ytremisjon.
«De onde dagene»
Halvorsen opplever at hele misjonærstaben i Vest-Afrika deler hans bekymring for utviklingen når det gjelder misjonærbemanning.
– Behov for misjonærer i møte med de utfordringene vi står overfor i pionerarbeidet i Senegal og i samarbeidet med den unge, gryende kirken i Mali, oppleves dramatisk. I tillegg til den generelle «motvinden» fra den tiden vi lever i, er det trist at vi kommer dårligst ut på statistikken over langtidsmisjonærer. Dette må vel betegnes som «de onde dagene», der vi må være trofaste. Det er ikke gøy, sier sørlendingen.
Han berømmer satsingen på forsamlinger, og ser ikke det som en trussel mot misjonsarbeidet ute. Det er tvert i mot et kjempepotensial.
Annonse
– Men når vi nå med rette tar mer ansvar hjemme, burde vi ikke samtidig redusere ute.
Underleverandør
Halvorsen frykter at Normisjon på sikt skal gå fra å være en misjonsentreprenør til å bli primært en underleverandør av misjonstjenester i partnerskap der andre har hovedansvaret.
– I så fall vil det være et stort tap fra å være en organisasjon som har tatt ansvar i mange land og har arbeid blant 25 ulike folkegrupper. I den grad jeg registrerer at det går den veien, blir jeg trist, sier han.
I brevet til Landsstyret lister Løvaas opp flere forslag til hvordan Normisjon kan videreføre fokuset på ytremisjon uten å legge misjonærkurset og Faith in Action ( en praktisk misjonslinje) på is. Der foreslår han blant annet at Gå Ut Senteret, i tillegg til å bli leirsted, også kan bruke deler av eiendommen til å videreføre de to linjefagene, og at det kan bli et samarbeidsprosjekt mellom Normisjon, Pinsevennenes Ytremisjon (PYM), Tent og flere andre evangeliske partnere nasjonalt og internasjonalt. Brevet er skrevet med tilslutning fra Knud Jørgensen, tidligere generalsekretær i Areopagos, Gunnleik Seierstad, tidligere generalsekretær i Santalmisjonen, Rune Gustavsen, tidligere rektor ved GUS, Inger Marie og Olav Vold, tidligere misjonærer og Hilde og Alf Halvorsen, nåværende misjonærer.
Et konstruktivt innspill
Løvaas understreker overfor Dagen at møtet onsdag først og fremst var tenkt som et konstruktivt innspill.
– Vi er positive til at Salem menighet i Trondheim, som har et diakonalt arbeid og et sterkt fokus på misjon, får en bibelskole. Det som bekymrer oss er svekkingen av ytremisjonsprofilen.
Annonse
Løvaas etterlyser generelt mer informasjon og forkynnelse om misjon. Han mener det har vært god informasjon fra sentralt hold, og Agenda 3:16 har også skrevet en del om misjon. Videre registrerer han at enkelte regioner er flinke på dette.
– Men flertallet av de som jobber i organisasjonen har ikke dette integrert. Det er min personlige mening, understreker han.
– Du reagerer på prosessen rundt GUS, at den har vært for lukket. Hvordan burde Normisjon gått fram i denne saken, mener du?
– De burde kanskje lagt det fram for misjonsfolket, og kanskje ventet med en avgjørelse til Generalforsamlingen i sommer. Men reglene sier vel ikke at det må skje, sier han.
