– Vi er en bevegelse, ikke en organisasjon
De er de yngste kretslederne i Indremisjonsforbundet. På generalforsamlingen lørdag var det de som fikk gi råd om veien videre.
Det ligger et sterkt alvor bak samtalene om hvordan Indremisjonsforbundet skal organisere seg de neste årene.
– Det er et oppriktig sukk fra ansatte og tillitsmenn i organisasjonen som kommer av at vi når så kort ut med evangeliet i forhold til hvor mye ressurser vi bruker på administrasjon, sa generalsekretær Erik Furnes lørdag.
Annonse
Grundig samtale
Dette året har det pågått en grundig samtale og prosess for å finne svar på hvilken nytte forsamlingene har av kretsene og forbundet sentralt.
– Hele hensikten med å sette i gang prosessen var å se på hvordan vi kan få mer misjon ut av hver krone og hvordan vi kan nå lenger ut, sa Furnes lørdag.
Generalforsamlingen, som ble holdt på Sotra utenfor Bergen, sa enstemmig ja til å gå inn i en forpliktende prosess sammen med ImF sentralt om å jobbe sammen for å finne fram til en mest mulig tjenlig organisasjon og struktur.
Det var også et stort flertall for å gi styret fullmakt til å slå ImF Trossamfunn sammen med andre trossamfunn på evangelisk luthersk grunn. Et stort mindretall ville bare slå sammen med NLM Trossamfunn, men vant ikke fram.
Nødvendig å rasjonalisere
I en innledning til samtalen var Ole Jørgen Storsæter og Sondre Johannes Orrestad blitt utfordret til å komme med sine innspill. De representerer Nordhordland Indremisjon og Sogn og Fjordane krets.
De to kretslederne ramset opp ulike oppgaver som de og kretsen har i dag: Å jobbe med strategi, økonomi, drive leirarbeid, være en tjenestetilbyder, ha et åndelig lederskap og ha ansvar for felles arrangementer. I tillegg fungerer de som bindeledd mellom forbund, krets, foreninger og forsamlinger.
Annonse
De understreket det de mener er viktigst av alt: at organisasjonen er bygd på misjonsbefalingen og at selve oppdraget må føre til kontakt med mennesker som ikke kjenner Jesus.
– Vi er en misjonsbevegelse, ikke en misjonsorganisasjon, og det er nødvendig å rasjonalisere for å opprette tjenlige strukturer. Det er for eksempel ikke hensiktsmessig å drive konfirmantarbeid med tre på et sted og fire på et annet sted. Vi må samkjøre oss mer, sa Orrestad.
Storsæter sa videre at et stort ja, krever mange nei.
– Hvis vi vil prioritere noe, må vi prioritere vekk andre ting. Vi må velge mellom det som er viktig å gjøre og det som er nødvendig å gjøre, sa han.
Nettverksstruktur
Nils Jøssang, pastor i Sogndal Indremisjon, var også blitt gitt god taletid. Han mente at ImF bør gå bort fra å være en hierarkisk struktur til en nettverkskultur.
– Vi er en grasrotbevegelse. Fotfolket lytter og handler. Det som fungerer, bør gis rom i organisasjonen. Vi må være ærlige på hva som er viktig og hva som er mindre viktig, sa han.
Runar Landro, forsamlingskonsulent og pastor i Fredheim Arena i Sandnes, understreket at det verken er organisasjonen eller strukturen som binder indremisjonsfolket sammen, men at det først og fremst er lengselen etter å møte mennesker med evangeliet.
Annonse
Én kvinne
Blant de mange som tok ordet, var det kun én kvinne. Randi Klingsheim Bø er med i en lokal forsamling på Jæren og har tidligere vært engasjert på kretsplan i Rogaland.
Det var satt av rundt 20 minutter til å samtale rundt bordene før avstemningen.
– Ved vårt bord var vi ikke klare for å legge ned kretsene, men vi tenkte at det kan være en god idé å redusere antallet. Vi snakket om at man må se på hvilke oppgaver kretsene skal ha og hvilke de ikke skal ha, sier hun til Dagen.
I en annen ende
Bø tenker at hvis ImF vil nå ut med Guds ord i dag, så må de kanskje begynne i en annen ende enn før fordi mange ikke har kjennskap til Bibelen lenger og er utsatt for en massiv påvirkning fra andre livssyn.
– I et samfunn der mange sier at de ikke tror på Gud, må vi gi folk gode grunner for å tro på Bibelen og på Jesus. Det nytter ikke å komme med enkle svar, sier hun.
