«Vi er glade i Israel fordi vi er glade i Jesus»
Trump har gitt dem en seier de har drømt om i flere tiår.
I 1980 ble Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem grunnlagt i lokalene som inntil da hadde huset Elfenbenskystens ambassade i Jerusalem.
Det var nettopp en ambassade ICEJs grunnleggere ønsket å være. En kristen ambassade midt i Jerusalem, et synlig uttrykk for at mens mange land flyttet ambassadene sine ut av Jerusalem, fantes det kristne som fortsatt ville anerkjenne Davids by som hovedstad i den moderne staten Israel.
Derfor snakket president Donald Trump til ICEJ-hjertet da han sa at det å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad var å «fastslå det åpenbare». Dette påpekte også Israels viseambassadør til Norge, Dan Poraz, da han hilste forsamlingen under åpningsmøtet torsdag.
Han fikk hjertelig applaus fra salen. Poraz understreket at Israels historie slett ikke begynte for 70 år siden, men at den strekker seg 3500 år tilbake.
ICEJ Norges leder Dag Øyvind Juliussen sa på sin side at Trumps ambassadeflytting ikke hadde skjedd uten påtrykk fra kristne israelsvenner i USA. Slik sett er det ikke så vanskelig å forstå at kritikken av Trump lyder mer dempet fra disse miljøene enn mange andre steder.
Han har gitt dem en seier de har drømt om i flere tiår. Dan Poraz beklaget at Israels naboer i Midtøsten aldri har akseptert landets rett til selvbestemmelse og mente Israel selv skal ha rett til å velge sin egen hovedstad. Han sa også at dette ikke på noen måte rokker ved utsikter til fremtidig fred.
Juliussen viste til et utsagn som blir tillagt både Harvard-professor Alan Dershovitz og statsminister Benjamin Netanyahu, hvor det heter at hvis Israels fiender legger ned våpnene, blir det fred, men hvis Israel legger ned våpnene, blir de utslettet.
Denne virkelighetsforståelsen er dypt forankret hos jødefolket. Historiker Marte Heian-Engdal skriver om dette i sin nylig utgitte bok om Israel. Hun forteller også om hvordan Theodor Herzl, som blir ansett som den moderne sionismens far, bare høyst motvillig kom til den slutningen at jødefolket måtte ha sitt eget land.
Egentlig var han en vel assimilert europeer, og jødene var generelt godt tilpasset landene de bodde i. Men det var ikke nok. De risikerte likevel både verbale mishagsytringer og konkret fare fordi de var jøder.
Det har blitt sagt at antisemittisme kan leve også uten jøder. Det kan høres pussig ut, men når vi ser hvordan jødene både i mellomkrigstiden og i vår egen tid blir gjenstand for kritikk og karakteristikker som helt åpenbart mangler faktisk dekning, forstår vi at utsagnet har mye for seg.
Med dette bakteppet er det ICEJ proklamerer at «Vi står med jødene». «Vi er glade i Israel fordi vi er glade i Jesus», sa Dag Øyvind Juliussen under årets sommerkonferanse i Kristiansand.
I sin tale under åpningsmøte advarte han mot erstatningsteologi, tanken om at kirken har overtatt Israels plass i Guds plan, og han nevnte flere eksempler på at det også finnes lyspunkter hvor kristne mennesker har stått opp for Israel. Disse eksemplene blir stående som forbilder. For ICEJ har en åndelig historieforståelse som forutsetning. Hvis Gud holdes utenfor, er ICEJ umulig.
Konflikten de er engasjert i handler om politikk. Men den handler om mer enn politikk. Den handler om en dyp opplevelse av urettferdighet. Den handler om en sterk kjærlighet til det folket som har gitt verden evangeliet, det folket Jesus Kristus selv kom fra.
Under åpningsmøtet torsdag kveld havnet jeg like bak noen av de eldste i forsamlingen på kanskje 500 mennesker. Verken gåstol eller generelt høy alder hindret dem fra helhjertet og med løftede hender å ta del i lovsangen.
Det ble en illustrasjon på hjertevarmen og på det sterke engasjementet. Underveis i møtet ble det også fremført et budskap i tunger, fra en kvinne i voksen alder. Sjelden har jeg hørt tungetale bli fremført med en slik inderlig intensitet.
I kristne sammenhenger har man gjerne snakket om å ha «nød» for noe, når man brenner særlig for en sak. Nøden for jødefolket var umulig å overse hos denne kvinnen.
ICEJ har ifølge dem selv allerede hjulpet 140.000 jøder til Israel. Og dette arbeidet er på ingen måte over. Dag Øyvind Juliussen sa at det fortsatt bor omkring seks millioner jøder i USA, hovedsakelig i New York. Han tror Gud vil hente også disse til Israel.
I så fall vil viseambassadør Poraz’ ord også her vise seg treffende, da han skulle oppsummere den moderne staten Israels første 70 år: «Det har ikke vært enkelt.»
Dag Øyvind Juliussen fortalte også om hvordan han selv som 14-15-åring skrev sitt første leserinnlegg til støtte for Israel og kjente at «dette vil jeg være med på». Han skal ha ros for at han flere ganger understreket at kampen for jødene ikke er en kamp mot arabere eller mot muslimer.
Gud elsker alle like mye, sa han, «men han har utvalgt jødene på en spesiell måte.» Sitt eget engasjement for jødene begrunnet Juliussen slik: «Ikke fordi de er bedre, ikke fordi de har flere nobelprisvinnere, men fordi jeg står i gjeld til dem, og fordi de har vært urettferdig behandlet gjennom historien.»