– Vi er kommet nærmere buddhismen

Stiftelsen Areopagos har utspring i den lutherske organisasjonen som ble grunnlagt av misjonæren Karl Ludvig Reichelt i 1922. Senere fikk den navnet Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon før den i 2000 tok navnet Areopagos.

LES: Meditasjon har gått fra tabu til trend

Organisasjonen presenterer seg ikke lenger som en misjonsorganisasjon, men arbeider med religionsdialog og –studier samt at den er engasjert i den kristne retreatbevegelsen.

Nærmere buddhismen

Areopagos´ meditasjonsprosjekt ble igangsatt for tre år siden og avsluttet med et symposium i Oslo onsdag.

I en oppsummering og evaluering skriver Areopagos-presten Tore Laugerud blant annet:

«Det har økt stabens kompetanse på østlig religiøsitet og ført oss nærmere buddhismen».

Han skriver at prosjektet har betydd mye for organisasjonen og dens arbeid, men tror fruktene først vil kunne merkes på lengre sikt.

Laugerud utdyper punktet overfor Dagen:

– Hva legger du i at dere er ført nærmere buddhismen?

– I deler av prosjektet har vi utfordret forholdet mellom kristen meditasjon og andre meditasjonsformer som er bredt til stede i samfunnet vårt, særlig mindfullness. Mindfullness er en sekularisert meditasjonsform med røtter i buddhismen. Vår kontakt med mennesker som driver med dette, har gitt oss økt innsikt i og kunnskap om buddhismen, sier Laugerud.

– Noen vil kunne lese dette punktet i rapporten som en synkretistisk tendens. Ligger det noe slikt i det?

– Nei, det har ikke noe med det å gjøre. Det handler om å møte mennesker med en annen type religiøsitet og forsøke å forstå det som rører seg i slike tradisjoner, sier Laugerud som forteller at kontakten med enkelte som driver med mindfullness, har ført til innmeldelser i Den norske kirke.

– For noen har vår dialogiske holdning gjort at de har endret syn på kirken og på kristen tro, fordi de er blitt møtt med respekt for egne erfaringer fra kristne som har gjort erfaringer i det samme feltet, sier han.

Retreat-erfaringer

Metodistpresten Hilde Sanden-Bjønness har gjennom årene ledet mange retreater med deltakere fra alle slags kristne trosretninger, noen også uten kristen bakgrunn.

– Folk kan tro annerledes enn akkurat den måten jeg tror på. I meditasjonsmiljøene er det ikke så mye «oss og de andre», innenfor og utenfor. Stillheten er det som åpner, og den er ikke dogmatisk. Her lar vi Gud få komme til orde i den enkelte, og så får vi møte hverandre i det. Dermed kan vi kommunisere på en bredere skala.

– Mener du bredere konfesjonelt og kristelig?

– Ja, men vi tenker også inter-religiøst. I bønn kommer det an på hvor kilden ligger. Der er vi ikke så ulike som vi trodde. Søker vi den ene sanne Gud, er det han som lar seg finne, selv om tolkningene kan være ulike, mener Sanden-Bjønness som understreker at hun ikke med det fornekter noe av sin kristne tro.

LES OGSÅ: Oppfordrer til stillhet i fastetiden

– Den er like sterk som før, men har fått et større rom. Jeg finner Kristus mye lenger ut i troslandskapet enn jeg gjorde før. Bidraget fra den kristne tradisjon er nåden og kjærligheten. Jeg hadde ikke turt å gi meg til kontemplativ meditasjon hvis jeg ikke trodde at Gud var kjærlighet. Noen er redde for at du gir deg til det onde når du mediterer, men jeg har erfart at det er den kristne guden, den ene guden, jeg møter. Så lenge vi søker sannheten, og Gud i den, har jeg ingen problemer med det. Jeg har stor tillit til Gud. Han er sterk og klarer å la seg finne.

Gud i alle religioner

– Hvilken grensedragning gjør du mellom inter-religiøs kontakt og synkretisme, altså religionsblanding?

– I alle religioner søker mennesker etter en gud, og i alle de store religionene, finner du mystikere. Det er de som fordyper seg, stilner og går bakenfor alle ordene, påstandene og reglene. I meditasjon og kontemplasjon opplever de et nærvær av en guddom. Det rare er at når vi ser nærmere på hva de ulike meditasjonsformene skaper av innsikt, snakker vi nesten samme språk. Det er den samme kilden. Når vi lager læresetninger, er vi ulike, men i meditasjonen oppdages mye av det samme. Vi kristne sier jo at det bare er én gud, men han er ikke bare konsentrert om Vestlandet eller Vesten. Han er i hele sitt skaperverk. Vi må gå helt inn til kilden for å drikke. Gud skal ikke skapes i menneskets eget subjektive bilde. Det er Gud som har lagt sitt bilde ned i oss. Å plassere Gud i en ferdigdefinert formel, gir aldri et sant bilde av Guds storhet, sier metodistpastor Hilde Sanden-Bjønness som mener meditasjon er den stille bevegelsen i et rastløst, lydhøyt samfunn.

– Vi trenger denne stillheten både mentalt, psykisk, kroppslig og åndelig, sier hun. I gårsdagens avis fortalte hun om sin vandring inn i kontemplativ meditasjon og hvor avhengig hun var blitt av dette i sin daglige rytme.

– Flere og flere våger å nærme seg dette litt. Meditasjon er ikke farlig. Vi ønsker å ufarliggjøre det og dempe skepsisen, sier Sanden-Bjønness som minner om urkirkens mystiske tradisjon.

Finner Gud

– Finner mennesker med en annen religiøs bakgrunn fram til Gud, altså Jahve, gjennom meditasjon?

– Ja, og mennesker uten noen kristen bakgrunn som jeg kan møte i veiledning, blir kjempenysgjerrige på Bibelen. De suger bibeltekstene inn som svamper, sier Sanden-Bjønness.

BUDSKAPET: Da troen møtte teologien

Hun mener det er avgjørende at mennesker med ikke-kristen meditasjonsbakgrunn blir tatt riktig imot og forstått i kirker og bedehus, men dette ofte ikke skjer fordi tradisjonelle kristne miljøer ikke skjønner hva meditasjon handler om.

– Lytt til hva de har å si, så kan de faktisk være en viktig ressurs. Dessverre kan de ofte i stedet møte uvilje og skepsis, fordi mange tradisjonelle kristne miljøer ikke skjønner hva meditasjon handler om, sier Sanden-Bjønness.