– Vi er så redde for å være kjedelige, at prekenen bare blir råd og vink

– Vi lurer oss selv. Vi har blitt for relevante. Når vi først får folk inn i kirken, serverer vi dem alt mulig som skal være relevant. Det styrker ikke det indre livet. De må ha Guds ord, sier Sørensen.

Han mener nå tiden er inne for å rope et realt varsku for norsk kristenhet, og tar i et debattinnlegg til orde for å snu skuta.

Sørensen mener å kunne si at mange menigheter, i iveren etter å lokke til seg kirkegjengere, lar seg friste til å gjøre gudstjenesten så lett og kortfattet at man mister det aller viktigste.

– Vi spisser oss for å nå best mulig ut med budskapet. Det skal være pedagogisk, innenfor en times tid. Men baksiden er at det kan bli så strømlinjeformet og «up-to-date» at vi ikke får undervist fra Guds ord sier, ifølge pastoren.

Han mener de troende da er henvist til å bli påvirket av de mange andre stemmene i samfunnet.

– Mange forkynnere ønsker at talen skal være relevant ispedd med gode råd til et hverdagslig liv, en slags livshjelp. Det er i og for seg bra, men det holder ikke som ballast mot det sterke trykket som tidsånden representerer, slår Sørensen fast.

– Mener du dette skjer fordi man frykter å kjede folk?

– Ja, jeg tror pendelen har gått for langt den ene veien, i forhold til det å skulle være relevant. Vi har ikke jobbet nok med det bibelske innholdet. Hvor mange bibelvers bruker vi i prekenen? Det kan man spørre seg.

Ikke være opptatt av klokka

Sørensen peker også på at bakteppet for hans bekymring er knyttet til det han mener er svake møtevaner.

– Kirkeforskere regner med at 3–4 prosent av befolkningen går regelmessig i en kirke. Definisjonen på å være en regelmessig kirkegjenger er at man går på en gudstjeneste minst én gang i måneden. Hvis man regner med at gudstjenesten skal vare i rundt én time og at talen skal vare i rundt 20 minutter, er det begrenset hva en gudstjenestegjenger får med seg av Guds ord.

– Bør møtene var lenger, når man først har fått folk inn?

– Poenget er ikke å bruke klokka. Men hvis man teller ned, at det skal kun være en time, så er det et underlig fokus. Vi skal ikke hale ut noe, men vi må ikke være så opptatt av minutter at vi glemmer hensikten med gudstjenesten, sier pastoren.

– Mayday

Nå håper Sørensen på en bevisstgjøring og en debatt rundt det han mener er en skummel utvikling.

– Jeg vil rope et «mayday». Nå har vi muligheten til å bevisstgjøre vår kristne tro og justere kursen. Blir vår tids påvirkning fra mediene og det offentlige møtt med syltynn bibelkunnskap, er jeg redd for at den kristne kirke blir mer og mer svak. Til slutt tør vi ikke ha meninger, for vi får et så sterkt stempel på oss, mener Sørensen.