– Vi forlater aldri Israel
Donald Trumps plan åpner for at arabiske områder kan overføres fra Israel til en palestinsk stat. Innbyggerne protesterer høylydt.
Denne artikkelen er fire år gammel.
Det amerikanske fredsforslaget gir Israel anledning til å annektere Jordandalen og bosetningene på Vestbredden. Samtidig peker planen på områder i Israel som i fremtiden kan bli del av en palestinsk stat.
Annonse
Det er snakk om nesten folketomme områder sør for Vestbredden og ved grensen til Egypt, men også det tett befolkete «arabiske triangelet» like nordvest for Vestbredden.
Området har 10-15 arabiske byer og landsbyer med til sammen over 250.000 innbyggere. Flere tusen har de siste par ukene tatt til gatene for å demonstrere mot planen, som de frykter kan føre til at de fratas sine rettigheter som israelske statsborgere.
– Vi er dypt fornærmet over Trumps forslag. Vi er israelske statsborgere og vil ikke akseptere at slike avgjørelser tas over hodene våre, sier Ra'ed Dakka, som er ordfører i Baqa al-Gharbiya.
Byen hans har 30.000 innbyggere og ligger mellom sikkerhetsgjerdet og Yitchak Rabin-motorveien, som går fra nord til sør i Israel. Dersom «århundrets avtale» blir en realitet, vil sikkerhetsgjerdet flyttes noen kilometer vestover og gå parallelt med motorveien.
Pro-palestinske
En del av innbyggerne i «det arabiske triangelet» er svært pro-palestinske og i de siste ukenes demonstrasjoner har flere marsjert med palestinske flagg og ropt slagord mot amerikanske og israelske myndigheter.
Området mangler industri og arbeidsplasser. Det ble utarbeidet en plan om et nytt industriområde, men planen ble skrinlagt etter protester fra nærliggende jødiske landsbyer og kibbutzer.
Fullt integrerte
Annonse
– Men likevel ønsker dere å forbli i Israel?
– Vi har store utfordringer, men etter 70 år i landet er vi blitt israelere, sier ordføreren, og gir Dagen en historisk oversikt.
– Innbyggerne her har aldri hatt full frihet eller uavhengighet. Først var vi underlagt tyrkerne, deretter britene og så kom byen vår under militær israelsk kontroll fra 1949 til 1956. Fra da av havnet vi i Israel, uten at noen her hadde et ord med i laget.
Han viser til at innbyggerne aksepterte å bli israelske statsborgere og har gjort det de har kunnet for å bli integrert i det israelske samfunnet.
– Særlig gjelder dette de yngre generasjonene. 60 prosent av innbyggerne er under 30 år og disse er hundre prosent israelere. De går på israelske skoler og mange tar høyere utdanning ved israelske universiteter. Til tross for mange problemer i den arabiske sektoren, har mange av våre unge gjort karriere på det personlige plan. Mange er nå sysselsatt i helsevesenet og i høyteknologiske bedrifter, sier Dakka.
Han sier at innbyggerne nå har mer kontakt med arabiske miljøer i israelske byer som Haifa, Jaffa, Ramle og Lod, enn de har med palestinerne like over grensen.
– Det går ikke an å skille oss fra det øvrige arabiske samfunnet i Israel. Vi er ikke en vare som de kan eksportere, sier han.
– Tror du at innbyggere i Baqa al-Gharbiya vil flytte til andre deler av Israel dersom det blir snakk om å flytte grensene?
Annonse
– Det er et hypotetisk spørsmål som jeg ikke ønsker å svare på. Vi håper og tror at denne tullete planen aldri blir en realitet. Vi blir værende i Israel. Vi vil utnytte mulighetene det israelske samfunnet gir oss og kjempe for mer ressurser til samfunnet vårt, sier han.
Han sier at israelske myndigheter de siste årene gradvis har kommet arabisk sektor i møte og økt investeringene.
Gammelt forslag
Tanken om å regulere grensene i området er ikke ny. I flere tiår har spørsmålet blitt diskutert av politikere fra ulike partier på høyre- og venstresiden i israelsk politikk.
Avigdor Lieberman i det russiskdominerte Yisrael Beiteinu-partiet er den som har frontet saken de siste årene, men nylig kom det frem at statsminister Benjamin Netanyahu personlig ba amerikanerne om å ta med dette forslaget i planen.
– Hva skal jeg si. Netanyahu har bare én tanke i hodet, nemlig å bli gjenvalgt 2. mars, sier Dakka.
USAs ambassadør til Israel, David Friedman, sier til israelske medier at landbyttet ikke nødvendigvis vil føre til at innbyggerne mister sine rettigheter og sitt israelske statsborgerskap. Representanter for den israelske regjeringen har vært mer vage når de har svart på spørsmål om dette.
Personlig frihet
Annonse
Utenfor rådhuset møter Dagen den politiske aktivisten Jamal Majadleh. Han tar journalisten med på en rundreise i området og viser hvordan arabiske landsbyer og jødiske kibbutzer ligger side ved side.
På en kafé sitter journalisten Fawzi Abu Toameh (53). Han forteller at mange av innbyggerne spøkefullt sier at de nå må lære seg arabisk igjen. I løpet av 70 år har den lokale dialekten forandret seg mye og inkluderer nå en rekke hebraiske ord og fraser.
På kafeen sitter også Ibrahim Mawasi (61), som i unge år var medlem av Det israelske arbeiderpariet, men som nå støtter den arabiske felleslisten.
– Som alle andre her er jeg tihenger av en palestinsk stat, og jeg kunne til og med tenkt meg å leve i en slik stat. Men da måtte det være suveren stat med klare grenser og et skikkelig demokrati. Her i Israel føler vi oss ikke helt likeverdige med jødene, men vi har iallfall frihet på det personlige plan. Jeg vil mye heller bo her enn i en arabisk diktaturstat, sier han.
