– Vi har alle et sektmedlem i oss

16 år er gått siden Sverige ble rystet av et drap og et drapsforsøk i menigheten Knutby Filadelfia. I en ny svensk dokumentarserie som har blitt vist på NRK nylig, stilles spørsmålet: Hvordan kunne det skje at et skrekkvelde fikk slå rot i en vanlig, svensk frikirkemenighet.

– Et sterkt inntrykk

Kari Halstensen er psykolog ved Modum Bad og befant seg i Uppsala da drapet i Knutby skjedde. Hun skrev den gangen på en hovedoppgave i religionspsykologi.

– Dokumentaren gjør et sterkt inntrykk, forteller hun.

På spørsmålet om hva som gjør sterkest inntrykk, peker hun på to ting; at forsamlingen fortsatte og gikk under jorden helt fram til 2016, og tidligere medlemmer som har bearbeidet det de har vært gjennom og som i dag kan snakke om det de har vært med på.

Halstensen trekker også fram sønnen til Åsa Waldau, som var pastor i forsamlingen. Victor er i dag 18 år gammel og var tenåring da han fikk vite at moren hans ble kalt «Kristi brud».

– Det gjør inntrykk å høre ham si at moren gjorde mange feil, men at han også vil at alle skal vite at hun ikke er et monster.

– Helt vanlige mennesker

Halstensen har jobbet med psykisk lidelse knyttet til tro siden 2005. I disse årene har hun for det meste jobbet med «helt vanlige mennesker som kommer fra miljø som er regnet for å være vanlige». Som psykolog er hun derfor opptatt av å peke på de menneskelige faktorene når hun snakker om Knutby.

– Vi har alle et sektmedlem eller en ekstremist i oss. Det kan skje ting som fører oss inn dit, sier hun.

Tidligere ledere og medlemmer forteller i dokumentaren om fysisk og psykisk mishandling som de fant seg i lenge.

– Tilhørigheten til et lukket miljø kan bli umistelig for enkeltmennesker. Det kan gjøre at de blir villige til å gi alt for å ikke miste plassen sin i fellesskapet. Dette kan skje i alle grupperinger, sier Halstsensen.

Hun mener at dokumentaren får tydelig fram hvordan medlemmene gradvis ble del av et miljø som ble veldig viktig for dem før de «kjøpte hele pakken».

– Den beskriver en tid i menigheten som var fylt av nærhet og varme og som ga grunn til å ha håp og gode forventninger. Det ga grobunn for troen på at Kristi brud kunne være en kvinne i menigheten.

En hemmelighet

I dokumentaren fremgår det at læren om «Kristi brud» aldri ble forkynt fra talerstolen. Det var en hemmelighet man fikk del i jo lenger inn i kjernen man kom. Ifølge Halstensen representerer det en klassisk side ved lukkede menigheter og sekter, men også andre parallellsamfunn der man blir mer og mer integrert.

Med årene har psykologen blitt oppmerksom på forskjellene mellom de som fødes inn i en sekt og de som blir introdusert for den i voksen alder.

– Dette burde vært forsket mer på, men det vi ser er at hvis du blir født inn i et miljø som er opptatt av å tolke livet for deg, så blir sporene veldig dype.

Hun forteller at hun har møtt mennesker som har studert teologi og som er flinke til å avvise og bryte ned den forkynnelsen som preget barndommen deres.

– De kan utlede den med en klarhet som er imponerende, men problemet sitter fortsatt i følelsene og kan ikke rives opp med rot.

– Ikke bare ett Knutby

I Halstensens verden fins det ikke bare ett Knutby, men flere.

– Uten de kriminelle handlingene og læren om «Kristi brud», kunne menigheten gått under radaren. Prosessen kunne pågått over lang tid, og til slutt kunne den blitt oppløst, uten at samfunnet rundt fikk vite hva som egentlig pågikk der. Det kunne blitt en intern diskusjon i Pinsemenigheten, men den ville ikke nådd fram til oss andre. Det synes jeg er tankevekkende.

Gjenkjenner mekanismene

Da Ruth Iren Holand var ung, gikk hun i en menighet med sekteriske trekk i fem år. I voksen alder har hun engasjert seg i debatten om åndelig maktmisbruk. Hun håper at kristne vil se dokumentaren og spørre seg: Hva var det som gikk galt?

Hun gjenkjenner mekanismene i Knutby og har selv erfaring med at mennesker i forsamlingen hun var en del av ble stemplet som «rett» og «feil».

Stilte kritiske spørsmål

– Det er over 30 år siden jeg var en del av fellesskapet, men det gjorde et uutslettelig inntrykk da lederen sa at han ville spy når jeg kom inn i rommet, fordi «jeg hadde sånne krefter med meg.» Jeg elsket Jesus, men jeg stilte noen kritiske spørsmål. Ikke på en stygg måte, men det ble for skummelt.

En stund trodde hun at Gud hadde snudd ryggen til henne.

– Det å bli «truet med Gud» gjør noe med gudsbildet. Man blir redd Gud innerst inne, sier hun.

For Holand er det viktig å få fram håpet når man opplever åndelig maktmisbruk.

– Jeg tror på en Gud som ser alt og som er vår sjels hyrde og tilsynsmann. Jeg tror Han har spesiell omsorg for mennesker som har opplevd åndelig manipulering. Men Han har også sonet straffen til overgriperen, og hans nåde er uten grenser når man omvender seg. Peter Gembäck, tidligere pastor i Knutby, er et bevis på det.

Sårbarhet

Holand forteller at hun bruker mye energi når hun deltar på sterke kristne møter og at hun har størst glede av å søke Jesus på egen hånd.

– På et karismatisk møte kan jeg bruke mye krefter på å høre min egen stemme. Jeg kan si til meg selv at «du er elsket» og at «du trenger ikke å være enig med alt».

Hun er innforstått med at hun fortsatt har en sårbarhet etter det hun opplevde som ung.

– Veldig mange jeg kjenner orker ikke å nærme seg Gud, fordi bildet av ham er blitt et traume. Personlig opplever jeg at Han har helbredet hjertet mitt og at det går an å leve nær Ham uten å være redd, forteller Holand.

Lærdommer fra Knutby

Knutby-saken: – Troen på at det Åsa sa var Guds ord, gjorde at ingen turte å si fra