– Vi har alltid tuklet med skaperverket

Et tema som kommer opp med jevne mellomrom er spørsmålet om man skal akseptere genmodifisering av planter av dyr. Altså at man gjør endringer i DNA, oppskriften til et dyr eller en plante, for å få egenskaper som ikke ville vært der ellers. For eksempel har man laget mais som tåler kulde veldig godt, eller mer ekstremt, selvlysende rotter til bruk i medisinsk forskning. Fellesbetegnelsen er GMO (genmodifiserte organismer).

Bedre teknologi

Muligheten for genmodifisering har økt betraktelig med den nye CRISPR-teknologien som har vært dekket mye i Dagen i sammenheng med endringer av fosteret i mors liv.

Skepsis

Holst-Jensen tror at kunnskapsnivået rundt GMO er lavt.

– Det var mye fokus på dette for femten år siden, men og jeg er usikker på om kunnskapen rundt definisjonen av GMO er oppdatert.

Han forteller at interessen har tatt seg opp i nyere tid, spesielt i media.

– De siste ti-femten årene har mediedekningen avtatt betydelig. Da var det mye usikkerhet om GMO kom til å komme på det norske markedet, og mye skepsis til teknologien. Med de nye teknologiene som CRISPR har medieinteressen tatt seg opp igjen det siste året, sier Holst-Jensen.

Uforutsette konsekvenser

Hovedgrunnen til den restriktive politikken i Norge tilknyttet GMO har vært det såkalte føre-var-prinsippet. Ettersom man ikke vet hvilke konsekvenser bruk av GMO kan lede til, og potensielt kan små genmodifiseringer få store konsekvenser, har man valgt å være restriktive. I dag er det ingen GMO-produkter i det norske markedet.

Holst-Jensen forholder seg til GMO som et verktøy, som bør brukes når det er fornuftig. Han mener at man det bør være ­sluttproduktet og ikke teknologien som avgjør hva som bør godkjennes.

– Vi skal ikke godkjenne noe som representerer en fare for helse eller miljø, men denne teknologien er ikke farlig i seg selv, sier han.

– Det er som å bygge hus: man bør kunne bruke de beste verktøyene man har tilgjengelig.

Løse sultproblemene

Et argument har lenge vært at GMO vil kunne løse store sultproblemer i verden gjennom nye muligheter for dyrking av planter.

– Man skal ikke overdrive og tro at GMO løser alle problemer, men jeg tenker at vi får prøve. Hvis ikke produktene da blir gode nok, må man gå for andre løsninger, sier Holst-Jensen.

– Dette sa man for 20 år siden også, men ingen av de søknadene på planter som har gjeldt mat har til nå blitt godkjent i Norge etter gjeldende kriterier for helse, miljø, samfunnsnytte, etikk og bærekraft.

Han mener heller at svaret ligger i å tenke nytt om bruk og tilgang til maten vi allerede produserer, gjennom tiltak som å kaste mindre og støtte til bærekraftig småskalalandbruk i sør.

– Men om det kommer et slikt produkt, er det klart verdt å bli ­seriøst vurdert, sier Schorre.

– Dessuten må man spørre seg om hvilke rettigheter GMO hadde gitt bøndene i den sørlige delen av verden. Patentrettighetene tilfaller jo de store firmaene som utvikler dette, og det vil kunne ramme småbøndene. Det kan derfor like gjerne være vestlig imperialisme å utvikle GMO-produkter som selges til fattigere land, sier Schorre.

– Har alltid «tuklet»

Schorre mener at det prinsipielt ikke er noe i veien med genmanipulering utifra et kristent perspektiv og at bruken av ordet «tukler» forkludrer debatten på begge sider.

– Vi har alltid «tuklet» med skaperverket. Vi gjør det hele tiden gjennom avl og tradisjonell planteforedling. Forskjellen er at vi nå kan gripe rett inn i genene. Det er for lettvint å argumentere med «tukling».

Ladet språkbruk

Schorre påpeker at hvilke ord man bruker i GMO-debatten aldri er nøytralt.

– De som er positive til GMO bruker gjerne ordet «genmodifisering», siden det høres mindre invaderende og bedre ut. Manipulering derimot har en klar, negativ klang.

Han påpeker at selv om alle ordene like klart gir uttrykk for det samme, påvirker det hvordan folk oppfatter debatten.

– Derfor er det veldig viktig å være bevisst på hva man sier når man snakker om det.

Han forteller at Kirken har funnet allierte i miljø- og landbruksbevegelsen som alle står for stor vektlegging av føre var-prinsippet og et mer konservativt syn på bruk av GMO.