– Vi har ikke lykkes med integrering

Mens medlemstallene i Den norske kirke (Dnk) stadig synker har antallet migrantmenigheter i Norge økt kraftig de senere årene. Det er etablert mer enn 250 migrantmenigheter eller fellesskap med gudstjenestefeiringer på 40 ulike språk. De fleste i de store byene.

– Kristenfolket er i endring. Samfunnsendringene og det religiøse mangfoldet speiles også inn i kirken, sier direktøren for Kirkerådet Jens-Petter Johnsen.

I 2009 hadde Kirkemøtet en sak om kristne innvandrere og migrantmenigheter i Norge.

– Vi har ikke klart å følge dette godt nok opp, sier Johnsen under fremleggingen av årsrapporten på årets kirkemøte.

Til KPK forteller kirkerådsdirektøren at kirken ikke har lykkes med å integrere innvandrere og migranter inn i kirkens liv.

– Det vi kan se er jo at det stort sett er hvite, norske nordmenn som går i Den norske kirke. Det er veldig viktig for oss å få impulsene fra våre nye landsmenn og sikkert viktig for mange av disse og ha det fellesskapet Den norske kirke kan gi. Vi må ha en strategi for å ivareta fellesskap med de som kommer, sier Johnsen.

– Vi har utfordringer i det norske samfunnet. Dette gjelder spesielt i områder med mange innvandrere, som Groruddalen og... Posted by Dagen on Friday, March 23, 2018

Ønsker tettere kontakt

Johnsen forteller også at mange av migrantmenighetene har ønsket en tettere tilknytning til Den norske kirke.

– De har ønsket kontakt med biskoper og ledelse i kirken på tross av at de færreste av dem er lutherske. De ønsker likevel en tilknytning til det store kirkefellesskapet. Det har vi ikke klart å få ordninger til, sier han.

Kirkerådsdirektøren forteller at det blant annet handler om finansiering, men også om å finne strukturer.

Rikere menighet

Biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, husker at han har var opptatt av flyktninger og innvandrere på sitt første kirkemøte i 2006.

– Da sto det lite i årsrapporten, i årets rapport står det mye. Det har skjedd en endring og for meg er det utrolig flott å se den utviklingen som har vært. Jeg tror dette handler om kirken i fremtiden. Er det noe jeg skulle ønske meg av kirken fremover er at det blir mer fargerikt enn det den er, sier han.

Reinertsen mener at en menighet som har mange innvandrere i seg blir en mye rikere menighet.

– Når jeg er på visitas opplever jeg at mange av våre nye landsmenn er de som stiller de aller beste og dypeste spørsmålene om tro, og som har evangeliet tydeligst framme. Vi må være kirke for dem og få dem inn. Jeg har erfart det selv og er ikke i tvil om at det vil føre mye godt inn hos oss, sier han.

MIGRANTMENIGHETER: Kristne innvandrere har lite kontakt med norske kristne. Laget (NKSS) skal få migrantmenighetene med...Posted by Dagen on Saturday, November 5, 2016

Arbeid med flyktninger

En kartlegging Kirkerådet nylig har gjennomført viser at mange menigheter driver arbeid blant flyktninger.

– Heldigvis er det mye godt arbeid som menighetene er med på inn mot flyktninger. I stor grad har dette også vært sosialt omsorgs og kontaktarbeid, sier Johnsen

– Hvorfor klarer ikke menighetene da å integrere nye landsmenn?

– At de ikke finner seg til rette handler nok om flere ting. For det første at de kommer fra en helt annen kultur og en annen kirkelig kultur, og ikke så lett finner seg til rette i vår norske, relativt trauste form, sier kirkerådsdirektøren.

Dialog og relasjoner

Johnsen mener det er viktig å få til en dialog med migrantmiljøene for å finne ut hvordan kirken med sin virkelighet kan åpne seg slik at innvandrere kan finne seg til rette der.

– Konkret handler det om i starten å ta dem inn i mindre gruppevirksomhet, hvor de kan lære mennesker å kjenne og være et kristent fellesskap og gjennom det bygge relasjoner som gjør at de kan føle seg mer til stede i det som for øvrig er norsk gudstjeneste- og kirkeliv.

Johnsen har stor tro på at hans etterfølger som direktør for Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen, vil kunne få til mye på dette området.

– Hun har jo en mastergrad i migranter og kirkeliv, så hun er godt skolert til å ta dette videre.