– Vi har lært mye av Skam

Dramaserien Skam følger en gruppe ungdommer på Hartvig Nissens skole i Oslo og har vært en stor suksess nasjonalt og internasjonalt. 1,2 millioner unike brukere så forrige ukens episode av Skam.

I serien får det norske folk innblikk i ungdommers gleder og utfordringer. Den muslimske 17-åringen Sana er hovedkarakteren i seriens siste sesong hvor tro er et gjennomgående tema.

Celine Huse (16) og venninnen Eirin Helgesen (17) har sett alle sesongene av Skam. Jentene sier de har lært mye av Sana.

– Det var veldig mye jeg ikke visste, som hvor mange ganger om dagen muslimer ber. Sana har gitt oss et innblikk i hvor vanskelig det er å ha en kultur hjemme og en ute, sier Huse.

– Kan også tvile

Hun og Helgesen går begge på Stord videregående skole. I likhet med mange andre norske ungdommer har de sett alle sesongene av Skam.

– Sana viser at selv de med en sterk tro også kan tvile i blant, samtidig setter hun alltid islam først når noe vanskelig skjer i livet hennes, sier Helgesen.

– Ingen kan se det på deg

I løpet av sesongen har Sana flere samtaler om tro, blant annet med karakteren Isak Valtersen, som er homofil. I et klipp sier han at de to er like, fordi begge blir møtt med fordommer av samfunnet. Men dette er ikke Sana enig i.

«Ingen kan se på deg at du er annerledes. Du får ikke de samme blikkene som meg. Vet du hva folk tenker når de ser hijaben min, som alltid er det første de ser? De tenker at jeg går med den fordi jeg blir tvunget til det, ikke fordi jeg vil. Hvis jeg sier at det er fordi jeg vil, så er jeg hjernevasket. Jeg kan jo ikke ha mine egne meninger», sier hun til ham.

– Ikke så mye fordommer

Huse og Helgesen tror Sana sin oppfatning av nordmenn ikke er helt riktig.

– Hun tenker at ingen liker henne på grunn av at hun er muslim, men jeg tror ungdommer i dag ikke har så mye fordommer. Jeg mener det er de eldre generasjonene som har mest fremmedfrykt, sier Huse.

Begge jentene tror Skam er en del av årsaken til at unge har færre fordommer.

– Gjort det lettere

Dagen møter Amal Abdullati på vei ut av Bergens mange kjøpesentre. For henne har Skam bidratt til at hun lettere forstår norsk kultur.

– Når jeg ser på serien, legger jeg merke til hvordan de snakker og hvordan de oppfører seg. Det er mye morsomt språk, sier Abdullati.

Hun synes også at serien er veldig underholdende.

– Jeg liker at karakterene i serien er så forskjellige. Sana har gjort det lettere for meg å bli kjent med norske ungdommer. De er ikke usosiale, det tar bare mer tid å komme innpå dem, sier Abdullati.

– En kompleks karakter

Redaksjonssjef for tv i P3, Håkon Moslet, tror Skam er så populært blant unge fordi serien tar opp problemstillinger mange av dem møter i hverdagen.

– Serien kombinerer litt lettere ting som festing og kjæresteprat med den tyngre tematikken. Det er mange karakterer som kunne ha vært hovedkarakterer den siste sesongen, men jeg tror det var riktig tidspunkt å gi Sana denne utfordringen, sier Moslet.

Redaksjonssjefen tror det er første gang en ung person med religiøst hodeplagg får være hovedkarakteren i en norsk dramaserie.

– En del problemstillinger denne sesongen har vært spesifikke for henne som muslim, og en del ting har også vært allmenne, sier Moslet.

– Mennesket bak hijaben

En intens produksjon med ekstra grundig research ligger bak årets sesong.

– NRKs ganger er ikke fylt av muslimer med hijab, så vi har tatt tematikken veldig alvorlig for å sørge for at alt stemmer. Jeg tror Skam underholder, samtidig som serien bidrar til at flere ser mennesket bak hijaben, sier Moslet.

Ved spørsmål om hva han har lært av Skam, tar redaksjonssjefen en tenkepause.

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror det må være behovet for samhold, unge folks behov for tilhørighet og en dypere søken etter hva det vil si å være menneske i en litt forvirrende tid. Det er en del ting som er veldig likt min egen ungdomstid, og mange ting som er annerledes. Som alle de nye måtene å kommunisere på, sier han.

– Mye forskjellig

Anne Solfrid Brennhovd, redaktør og foredragsholder i Damaris, sier de har fått flere henvendelser fra skoler og menigheter som ønsker å snakke om serien og begrepet skam.

– Noe av det vi kan lære av serien, er at man kan føle på skam for så mye forskjellig. Sana skammer seg fordi hun ikke klarer å beherske sinnet sitt, sier Brennhovd.

Hun sier mange kristne ungdommer ofte er usikre på hva som er forskjellen på skam og skyld.

– Skam er et tema som har vært aktuelt over lengre tid, og med serien har vi fått et verktøy som kan brukes til å skape mer åpenhet rundt det, sier hun.

18-åringene Amanda Heltne og Karoline Pahr synes det ble litt mye fokus på religion i Sanas sesong av Skam, mens kameraten deres Joseph Nguyen (17) synes det kunne ha tatt det enda mer ut.

– Jeg synes det er så fint at de tok opp temaet. Spesielt nå når det er så mye terror og negativ omtale av muslimer i mediene, da vokser fordommene. Men jeg kunne gjerne ha fått innblikk i enda mer, sier Nguyen.

I motsetning til Huse og Helgesen som Dagen møtte tidligere på formiddagen forstår 18-åringen at Sana synes nordmenn er fordomsfulle.

– Da jeg så noen med hijab før, pleide jeg å tenke «vil hun egentlig være muslim?». Denne sesongen har vist at Sana gjør det fordi det er hennes ønske og grunnverdier, sier hun.