– Vi når ikke de unge

Gjennom radioen har Italia-misjonær Jonny Wiegers ledet mange til Gud. I Europa som ellers i verden har radiomisjon vært en måte å spre evangeliet over store områder. Telefonsentraler har høstet inn telefonsamtaler med mennesker som på ulike måter har blitt berørt over eteren.

Jonny Wiegers står nå på tampen av en karriere som radiomisjonær, og han har to spørsmål: Hvem skal ta over og hvordan når vi en generasjon som ikke lytter til radio?

Eldre lyttere

Selvsagt er skiftet til internett tatt for lenge siden. Men med et gitt antall frekvenser kunne FM-båndet tilby et nokså eksklusivt selskap. Når en først hadde foten innenfor, kunne en regne med å treffe både faste lyttere og lyttere som tilfeldigvis havnet på frekvensen.

Internett derimot byr på et hav av utvalg i plattformer, radiostasjoner og dingser som brukes til å lytte. Det betyr at det er langt vanskeligere å presentere seg som kanal, ikke minst for den yngre del av befolkningen.

– Vårt publikum i dag er 35 år og oppover. Selv om vi kjøper tid på store kommersielle radiostasjoner, når vi ikke de unge. De lytter ikke til radio i det hele tatt. Så hvordan når vi dem, spør Wiegers.

Liten kunnskap

Han er i Norge på europeisk nettverksamling for Trans World Radio, og P7 Kristen Riksradio og Kenneth Hjortland er vertskap. De er begge en del av nettverket som kan skryte av å være det største kristne medienettverket, som når ut på 230 språk over hele verden. Men situasjonsbeskrivelsen er den samme fra alle de europeiske representantene i Hellas, Italia, Frankrike, Spania, Portugal og Norge. Alle strever med å nå ut til nye generasjoner.

Den åndelige situasjonen i Italia gir heller ikke grunn til optimisme. Selv Den katolske kirke gav uttrykk for overraskelse da en for to år siden undersøkte italieneres forhold til Gud. 70 prosent oppga at de ikke hadde noen relasjon til noen som helst religion.

– Det har fått den katolske kirke til å våkne. Nå starter de blant annet bibelstudiegrupper i hjemmene, det er veldig oppmuntrende. De aktive katolikkene er en veldig liten del av folket. Men selv disse er villedet når det gjelder forholdet til helgenene.

Han viser til at Den katolske kirke lagde et tv-innslag der de viste gateintervju fra Milano som avslørte en forbløffende kunnskapsmangel om Jesus Kristus, blant vanlige italienere.

– Responsen i studio var at det ville vært annerledes om en intervjuet virkelige katolikker. Men så viste de intervju med mennesker som kom ut fra messe. Kunnskapsmangelen om Jesus Kristus var den samme. Og nå har vi en ung generasjon som ikke tenker på Gud i det hele tatt. Spørsmålet er ikke hvorvidt de har en tro på Jesus, de har ingen anelse om at det kan finnes en Gud, sier Wiegers.

Et kraftig verktøy

Tyske Wiegers var rundt 30 år da han tidlig på 80-tallet kjente på et kall til misjon.

– Jeg lovet Gud å tjene ham på fulltid, om han ville ha meg. En stund etterpå kjente jeg på kallet, og dro på bibelskole og språkskole.

Som misjonslærling på Sicilia ble han klar over hvor lite italienere visste om Gud. Under det samme oppholdet ble han kjent med en sveitsisk radiomisjonær som hadde funnet en vei inn til italienernes hjerter. Radiomisjonæren hadde kjøpt sendetid på en kommersiell radiokanal, før han bega seg fra dør til dør for å snakke med folk som muligens hadde hørt budskapet.

– Da vi banket på, spurte de ofte om vi var Jehovas vitner. Da de forstod at vi var «han på radioen», lukket de opp døren og hadde mange spørsmål. Da innså jeg hvor kraftig radio var.

Utfordringen

Wiegers dro hjem fra mafiaøyen med en ny tanke i hjertet. Radiomisjon. Kanskje det kunne vært noe?

– Vi var forberedt på å reise dit vår misjonsorganisasjon ville sende oss. Men en organisasjon som drev radiomisjon nord i Italia tok kontakt, og ba vår organisasjon om å sende oss dit.

«Er dere klar for det?» var utfordringen Wiegers, som nå var gift med sin kone Jane, fikk. Det var de.

Teknologien

Etter seks år ble radiostasjonen lagt ned av det britiske hovekontoret. Wiegers holdt fast på kallet, og støtten fra Tyskland vedvarte. Han møtte en skotsk italiamisjonær som hadde produsert kristne program på italiensk siden 1957.

– Vi fikk ta over produksjonen, og etter hvert også lederskapet fra ham. Vi er fortsatt en liten operasjon, men vi er i dag både på internett og på radio. Vi betjener 30 evangeliske radiostasjoner over hele landet med FM-tilgang, og de får fri tilgang til våre programmer, forteller Wiegers som i stor grad baserer seg på frivillige for å få produsert de seks timene med program som de er pålagt fra myndighetene.

– Jeg kan ikke snakke på radio, jeg har en forferdelig aksent, smiler han.

– Den nye teknologien gjør det enklere. Vi har en fyr i Sør-Italia som lager tre program i uken. Han bare sender lydfilen over, så legger systemet automatisk på musikkvignettene som trengs.

Stort publikum

Å snakke på radio innebærer å snakke litt ut i luften. Telefoner kan gi et visst inntrykk av responsen, og han har gitt hjelp til mange opp gjennom årene. Men antallet tilbakemelding har falt dramatisk. Derfor ble det en opptur da de for noen år siden kjøpte tid på en kommersiell radiostasjon og oppfordret lyttere til å ringe dem.

– Det gjorde at vi oppdaget hvor stor publikummet er der ute. Vi fikk telefoner fra folk som har lyttet til oss i årevis men som aldri har kontaktet oss. Det var flotte historier om lyttere som fortalte hvordan Gud hadde forandret deres liv.

Ny leder

Men tiden arbeider altså mot Wiegers på minst to hold. Det er ingen tegn til at den oppvoksende generasjon vil få noe spesielt forhold til radio. I FMs gullalder kunne 60 prosent av innringerne være ikke-kristne. Wiegers sendte dem bibler og undervisningsmateriell. I dag er det for det meste kristne som responderer.

Og den erfarne radiomisjonæren ser pensjonsalderen nærme seg. Han vet ikke hvor de selv kommer til å bo. To barn i Italia og et i Tyskland gjør at det nok uansett blir en del pendling.

– Hva skjer med tjenesten da?

– Jeg vet bare at vi har et mandat fra våre kirker til å i løpet av to år finne en ny leder som kan gå inn i min posisjon. Vi ber om at det må skje snart, sier Wiegers.