– Vi skal ikke bekymre oss for morgendagen

Flere store jordskjelv har rystet Indonesia de siste månedene. Det siste store skjelvet rammet øya Sulawesi i helgen. Ifølge NTB er over 1.230 mennesker funnet døde etter jordskjelvet og tsunamien som rammet øya fredag.

Magnus Gillebo og familien har kontakt med folk som bor der. De beretter om lik som ligger strødd. Mange har også begynt å råtne.

– Situasjonen på Sulawesi er kaotisk. Store deler av byen og veinettet er ødelagt og sammenrast, opplyser han til Dagen.

En normal hverdag

Janne og Magnus Gillebo bor sammen med sine tre barn på Lombok, som har vært rammet av flere større jordskjelv det siste halve året. Øya ligger drøyt 11.000 kilometer sør-vest for Sulawesi. Der prøver de å leve en normal hverdag.

– Barna går på skolen, og vi er i jobb. Vi følger selvfølgelig med på situasjonen på Sulawesi og kjenner at det berører oss. Ingen kan forutsi eksakt når et jordskjelv inntreffer, og vi må derfor leve deretter. Vi skal ikke bekymre oss for morgendagen, har vår Far sagt. Vi hviler i det, sier Gillebo.

På grunn av et sår som ikke ville gro på den eldste datterens fot, dro familien hjem i mai etter samråd med lege og forsikringsselskap. To dager etter at de hadde landet i Norge rammet det første jordskjelvet, som tok over 450 liv på Lombok.

– Jeg får gåsehud av å tenke på det. Tenk om vi var til stede under jordskjelvene, mens deler av huset vårt raste sammen og fikk store skader? Tenk at et sår på foten til Esther var grunnen til at vi slapp unna. Når jeg ser tilbake, er jeg ikke i tvil om at Gud ønsket å «sende» oss ut av landet for å spare oss for dette.

Til velsignelse

Det er færre barn i gaten der de bor nå, og mange butikker er stengt. Barna har begynt på skolen igjen, men av sikkerhetsmessige grunner samles alle elevene ute fremfor å være innendørs.

Magnus forteller at han og Janne har kommet tilbake med et sterkt ønske om å få være til velsignelse.

– Det er langt enklere når vi er til stede med barna våre. Mange barn og voksne har store traumer, og vi ønsker å være til hjelp for dem i tiden fremover, sier han.

Familien bor på en øy som er nesten hundre prosent muslimsk. To dager etter at han ankom øya i august, inntraff et nytt jordskjelv på Lombok.

« Jeg har opplevd jordskjelv tidligere, men aldri så kraftig som nå i høst. Spesielt det ene på 6,9 rystet meg veldig og skapte frykt i meg. Jeg er absolutt ikke lettskremt og tåler ganske mye, men å oppleve at hus og selve bakken vi står på rister så enormt, var ikke til å tro. Det var som om hele bakken hoppet opp og ned. Det gjorde at en ikke greide å stå oppreist. Bokstavelig talt falt man ned på bakken fordi alt ristet så kraftig. Det er først etter en slik opplevelse at man innser hvor små vi er i forhold til naturkreftene. Alle musklene mine ble tilstrammet. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å vente på at jordskjelvet skulle gå over,» skriver han i et brev til forbederne.

Nye hus

I flere uker har Gillebo og teamet han jobber sammen med revet ned ødelagte hus. Enkle og sikre hus skal bygges opp, og etter planen skal de lokale overta arbeidet etter hvert.

– Det fine med dette hustiltaket er at vi ser hvordan familier og landsbyer kommer seg på beina igjen. De går fra en hjelpeløs tilstand til å klare noe på egen hånd, sier han.

– Hvordan påvirker all nøden kontakten med de lokale?

– Nøden og opprydningsarbeidet har gjort at mange har tatt imot oss med åpne armer. Den umiddelbare nøden etter jordskjelvene gjorde at vi endret fokuset fra business og økoturisme til å møte menneskers grunnleggende behov. Vårt fokus på evangelisering og bygging av relasjoner går som normalt og er fortsatt en viktig del av arbeidet vårt, sier Gillebo til Dagen.