– Vi trenger en biskop som kan vise retning
Fredag blir det for første gang offentlig presentasjon av bispekandidater. Den unge lederen i bispedømmerådet håper på en biskop som gir mangfoldet rom.
For første gang i historien presenteres bispekandidater offentlig. Det skjer i St. Petrikirken i Stavanger fredag kveld. De som ønsker å bli kjent med de fem kandidatene kan komme og gjøre seg opp en mening om hvem som bør bli ny biskop i Stavanger etter Ivar Braut. De som ikke kan møte, kan se arrangementet på nett, blant annet ved å klikke på lenken under:
Personlige historier og teologiske refleksjoner fra de fem som skal bli intervjuet av kommunikasjonsrådgiver Magne Vik Bjørkøy i Nidaros bispedømme, er noe av det som blir lovet i forhåndsomtalen av møtet.
Annonse
– Kan være bra
Marie Klakegg Grastveit (33) har vært bispedømmerådsleder i Stavanger i snart ett år. Hun forteller at det er Kirkerådet sentralt som har ansvar for arrangementet.
– Det ble vedtatt på Kirkemøtet i vår at en skulle ha denne type presentasjon. En får et litt annet inntrykk av kandidaten når en hører en samtale fremfor å lese en CV, så sånn sett har jeg tro på at det kan være bra. Utfordringen er hvilke spørsmål kandidatene får, sier hun.
– Rom for mangfold
Grastveit vedgår at bispedømmet har hatt en stri tørn bak seg. Ivar Braut ble vigslet til biskop i Stavanger 19. mars i 2017. I august i år besluttet han seg for å gå av på grunn av helsemessige utfordringer.
– Domprost Anne Lise Ådnøy har gjort en god jobb med å holde ting gående, men alle litt mer krevende saker har jo måttet bli liggende. En får ikke framdrift og retning på ting fordi den som kommer inn, ikke setter sitt eget preg på arbeidet, sier Grastveit.
Hun sier at det fortsatt er av stor betydning at biskopen er samlende.
– Det er viktig for meg at vi får en biskop som kan vise retning men samtidig gi rom for stort mangfold. Det er mange menigheter i Stavanger. Jeg er fra en menighet der ting ofte gjøres på en litt annen måte, så dette er noe jeg personlig brenner for.
Annonse
Politiker
Grastveit ble alt i 2010 utfordret av flere i sin egen menighet, Frøyland og Orstad kirke, til å stille som kandidat til kirkevalget i 2011.
– Fra jeg var liten har jeg hørt at jeg kom til å bli politiker, så det er jeg på en måte blitt, sier hun og ler.
Hun visste lite av hva vervet innebar, og Kirkemøtet hadde hun knapt hørt om.
– Jeg hadde en gutt på ett år og hadde planer om å få flere barn, så dette måtte vi bli enige om hjemme. Jeg visste at jeg bandt meg for en fireårsperiode og at dette ville bli travle år.
Grastveit sa ja og ble valgt inn i bispedømmerådet. Nokså raskt ble hun utfordret til å stille som leder. Hun takket nei.
– Jeg har ikke vært redd for å ha posisjonen, men jeg visste at jeg ikke hadde kapasitet til å nå over alt på det tidspunktet.
Spent
Annonse
Kvinnen fra Frøyland i Time kommune har aldri vært glad i å lese og var spent i møte med sakspapirene. Men hun opplevde at også det gikk bra.
– Det engasjerte meg. Jeg opplevde at jeg var på rett plass og hadde mye å komme med.
En av de viktige grunnene til at hun sa ja var at hun kom fra en menighet som prøvde nye ting, samlet mange til et stort fellesskap og opplevde å se folk bli frelst.
– Vi var ikke en perfekt menighet, men vi gjorde gode ting og jeg ville dele dette videre til andre i kirken.
Størst oppslutning
Nå sitter Grastveit i sin andre periode i Stavanger bispedømmeråd.
Da Kirkemøtet i vår behandlet saken om tilsetning av biskoper, tok hun til orde for en direkte valgordning.
Ved forrige bispevalg fikk prost på Karmøy, Helge S. Gaard, størst oppslutning blant menighetsråd, prester, diakoner, kantorer og kateketer. Han ga til kjenne at han ikke ønsket å vie likekjønnede par samtidig som han ville respektere og tilrettelegge for at andre prester kunne gjøre det. Kirkerådet valgte å tilsette Ivar Braut som var en av pådriverne bak kompromissvedtaket som gir rom for ulike syn i kirken når det gjelder homofil vigsel.
Annonse
At den unge bispedømmerådslederen ønsker direkte valg handler om mer enn det som skjedde i Stavanger ved forrige bispevalg.
– Jeg tenker på fremtiden og ser for meg at det blir ulike fløyer. Jeg ønsker ikke at de som sitter på makten sentralt skal ha så stor innflytelse over hvem som blir biskop på de ulike stedene i landet. Kirkerådet kan gjøre som de vil og mene at andre hensyn veier tyngre enn avstemningsresultatet. Det synes jeg er vanskelig, sier hun.
Mandat
Grastveit tror også at en biskop som ikke har et skikkelig mandat i ryggen, får en vanskeligere inngang i gjerningen sin.
– Det er i alle fall en fin start å ha flest stemmer i ryggen. Det får en ikke nødvendigvis slik det er i dag, sier hun med henvisning til utfallet på årets kirkemøte. Der valgte delegatene en videreføring av dagens ordning der biskoper blir tilsatt av Kirkerådet etter at det aktuelle bispedømmerådet har nominert kandidater og en rådgivende avstemning er gjennomført.
Den konservative trebarnsmoren har måttet gå en runde med seg selv etter at Kirkemøtet i januar 2017 gikk inn for likekjønnet vigsel.
– I hovedsak blir jeg i kirken fordi ting fungerer så bra lokalt. Det er mye å tape ved ikke å være del av dette fellesskapet, sier hun.
