Vi trenger flere som Marte

Marte Wexelsen Goksøyrs møte med statsministeren i Stortinget er denne ukens sterkeste sak. Det mener i hvert fall vi.
Det var rørende å lese om kvinnen med Downs syndrom som stilte opp i nasjonalforsamlingen iført en t-skjorte med teksten «utrydningstruet». For det er det som er realitetene i denne saken. En utvidelse av grensen for tidlig ultralyd vil føre til at det fødes færre personer med Downs syndrom.
I Danmark har man gjennomført det som Arbeiderpartiet her i Norge har programfestet. Der innførte man ultralydstilbud i tolvte svangerskapsuke for seks-syv år siden. På det tidspunktet i graviditeten gir en væskeansamling i nakken - en såkalt nakkeoppklaring - en indikasjon på at fosteret har Downs syndrom. Dette er vanskeligere å oppdage senere i svangerskapet.
Slik fungerer ultralyd i tolvte uke i praksis som en ren screening for å oppdage om fosteret har Downs syndrom. I Danmark har resultatet blitt at antallet fødte barn med Downs syndrom er halvert siden ordningen ble innført.
Ikke alle gravide danske kvinner tar imot tilbudet om tidlig ultralyd. Men blant de som sier ja til slik screening, er ultralyden i stand til å oppdage 93 prosent av tilfellene der fosteret har Downs syndrom.
Og når dette er påvist, ender så å si samtlige svangerskap med abort. Det skjer i hele 99 prosent av tilfellene. På to år hadde bare èn kvinne båret frem sitt barn etter at Downs ble konstatert ved ultralyd i Danmark.
Hvis ikke det er utryddelse, så vet ikke vi.
Det var derfor helt på sin plass at Marte minnet Jens Stoltenberg på hva som blir konsekvensene av det forslaget partiet hans har gått inn for. Han vet det nok egentlig veldig godt. Men vi håper likevel det var en tankevekkende opplevelse også for statsministeren å møte en representant for de menneskene som hans politikk i praksis truer med å utrydde. Stoltenberg virket i hvert fall noe mer ukomfortabel enn han vanligvis gjør da han svarte på Martes gode og vel forberedte spørsmål.
Så vil vi også si at det var noe i nærheten av en genistrek av KrF å invitere Marte til Stortingets vandrehall. Det var rett og slett et stykke kommunikasjonskunst.
Martes møte med statsministeren fikk stor medieoppmerksomhet. Og det meste av det som ble sendt på TV og skrevet i avisene var positivt og respektfullt.
Med et betydelig unntak: Kjetil B. Alstadheims kommentarartikkel i torsdagens Dagens Næringsliv. I sin artikkel med tittelen «Downs på roser» skriver han lettere nedlatende at KrF arrangerte «ha med-dag» i Stortingets vandrehall. Slik kan det lett oppfattes som Alstadheim omtaler mennesker med Downs syndrom nærmest som om de skulle være gjenstander. Men han har rett i sin analyse av hvor sterk gjennomslagskraft det hadde for KrF å la Marte møte statsministeren.
For det er levende mennesker som kan flytte folkemeningen. Også på livsvernsområdet. På godt og på vondt.
Et eksempel på den sistnevnte virkningenen så vi i den såkalte Mehmet-saken for noen år siden. Det var politisk flertall for å ikke tillate gentesting av kunstig befruktede egg. Men det var helt til syvåringen Mehmet Yildiz dukket opp på TV-skjermene og i avisspaltene.
Mehmet var rammet av en sjelden blodsykdom som bare stamceller fra en ufødt bror eller søster kunne helbrede ham fra. Og for å sikre at det ufødte søskenet hadde akkurat de kvalitetene som kunne hjelpe Mehmet, var det nødvendig å bruke en kombinasjon av kunstig befruktning og gentesting.
En slik fremstilling av designerbabyer som kun fødes for å fungere som donatorer, var forbudt etter den daværende bioteknologiloven. Men etter hvert som medietrykket rundt Mehmets skjebne økte, flyttet også det politiske flertallet seg. SV, Frp og Arbeiderpartiet fant sammen og loven ble liberalisert.
I dagens medievirkelighet er det enkeltskjebnene som får oppmerksomhet. Det har de liberale kreftene på dette politikkområdet benyttet seg av i årevis. Nå er det på tide at livsvernerne gjør det også.
Vi trenger flere som Marte.