– Vi trengte kontaktflaten med muslimer

En ny bok om Norges 50 første år som flerkulturell nasjon fremmer flere kritiske merknader til Den norske kirkes og kristenlederes rolle. I boka «Det internasjonale gjennombruddet» skriver historieprofessor og forfatter Terje Tvedt at Den norske kirke og Mellomkirkelig råd med sin dialoglinje var med på å gi islam aksept. Der Kirken tidligere har ført en grundig teologisk debatt ble forskjellene nå skjøvet til side, for å unngå muslimfrykt og hat, mener han.

Sentralt i dialogarbeiet sto Olav Fykse Tveit, nå generalsekretær i det verdensomspennende kirkenettverket Kirkenes Verdensråd.

– Jeg er enig med Tvedt i at vi la mye vekt på det som kunne være av felles verdier og interesser mellom kristne og muslimer i Norge. Vi gjorde dette fordi målsetningen var å ta tak i usikkerhet og en gryende islamfiendtlig virkelighet. Vårt mandat var å motvirke dette, og da måtte vi bygge broer og skape tillit, for å kunne ta tak i også det som måtte være vanskelige temaer, sier Fykse Tveit på telefon fra Kina.

– Av og til kunne vi kanskje tatt enda mer tak i de vanskeligere sidene ved islam. Men Tvedt unnlater å nevne viktige sider ved arbeidet vårt, ikke minst der vi faktisk fra kirkens side var kritiske, og der vi sammen forsvarer ytringsfrihet, sier Fykse Tveit.

Ikke karrieretrekk

Nettopp Fykse Tveits posisjon som leder for Kirkenes Verdensråd er noe som tematiseres i Tvedts bok. Tvedt mener at dialoglinjen som ble anlagt på 90-tallet var inspirert av Kirkenes Verdensråd, og at det kirkelige dialogarbeidet som Fykse Tveit og prost Trond Bakkevig gjorde var «ledd i kirkeledernes arbeid for en internasjonal karriere.» Han viser til at Bakkevig søkte på jobben som generalsekretær i Kirkenes Verdensråd i 2003, mens Fykse Tveit ble hentet til jobben i 2009. Bakkevig og Tveit har redegjort for motivene for dialogene i en artikkel i Dag og tid som svar til en artikkel av Tvedt.

– Det var helt fremmed for meg at mitt arbeid i Mellomkirkelig råd i 1992 og senere skulle ha vært et ledd i en slik strategi. Lederjobben i Kirkenes verdensråd var ikke i mine tanker før jeg ble utfordret til å søke på den i 2008, sier Fykse Tveit til Dagen.

Har mangler

Et sentralt avsnitt i Tvedts bok er den såkalte karikaturstriden som satte Midtøsten i brann og skapte store debatter også her til lands. Her viser professoren til en uttalelse fra Fykse Tveit og Mellomkirkelig råd som slo fast at «Ingen ansvarlige kirkeledere kan gi sin støtte til det Magazinet gjorde.»

– Hva tenker du om den uttalelsen nå?

– Vi forsøkte å si var at det var uansvarlig av kirkeledere dersom de mente at det var klokt å fremstille Profeten Muhammed og islam ved hjelp av slike karikaturer, sier Fykse Tveit og forteller litt om hva som skjedde i kulissene da karikaturene først ble publisert i Danmark. Kontaktgruppen, der Islamsk råd var med, kom sammen og drøftet seg frem i nokså krevende samtaler til tre punkt. For det første bekreftet en sammen ytringsfriheten som en rett i et demokratisk samfunn. For det andre presiserte en at ytringsfriheten «ikke fratar noen ansvar for å vurdere hva som er klokt».

– Dette punktet var ikke en svekkelse av ytringsfriheten, men mer en presisering av ansvar, bemerker Fykse Tveit.

Det tredje punktet var at selv om det kunne være uenighet om hva som bør trykkes, så skulle en ikke møte det med vold.

Overser motivasjon

Han mener Tvedt overser en del av begrunnelsen for hvorfor Kirken startet sitt dialogarbeid.

– Vi var i en helt ny situasjon som vi måtte forholde oss aktivt til. Jeg oppfattet min oppgave som et godt initiativ for å oppfylle vår kristenplikt med tanke på å opprette gode relasjoner til fremmede som kommer til landet. Vi var oss bevisst vår rolle som majoritet og deres som en sårbar minoritet.

– Tvedt mener at Den norske kirke ikke har vært understreket teologiske forskjeller?

– Kontaktgruppen ble ikke etablert primært for at teologisk diskusjon, vi tok opp mer praktiske ting. Men vi drøftet og publiserte uttalelser blant annet om retten til fritt å konvertere og om vold i nære relasjoner. Senere kom en rapport om religiøs ekstremisme. Dette var temaer som var kontroversielle og som også gikk inn på teologiske spørsmål.

Han viser ellers til at den teologiske faglige diskusjonen ble flyttet mer inn i fagmiljøene i Norge som ellers i Europa.

Endret alt

– Tvedt hevder at kirkelige miljø så på muslimsk innvandring som positivt for religionens plass i norsk offentlighet. Er det tanker du kjenner igjen?

– Ja, det kan man nok ha tenkt. Tendensen til å se på religion som noe privat forsvant jo fordi det ble så mye snakk om religion i det offentlige rom. Jeg tror nok man tenkte på dette i kirken også, at muslimsk innvandring kunne skape større forståelse for at det er normalt å være religiøst aktiv.

– Hva tenker du når du ser tilbake på dette dialogarbeidet?

– Det var et veldig viktig og nødvendig intitiativ, og det er alltid noe en kunne gjort bedre. Dette var jo ikke et særnorsk fenomen. Jeg tror derfor kirkene i Norge kunne tjent på å ha mer samarbeid med andre europeiske kirker rundt hvordan en skulle håndtere utfordringene med muslimsk innvandring. En del hadde jo gjort erfaringer 10-15 år før oss. Jeg tenker også at vi kunne dratt enda flere inn i arbeidet. Ikke minst var de som hadde misjonserfaring viktige ressurser. Vi brukte en del, men kunne dratt inn flere fra disse miljøene. På den annen side gjorde vi mange erfaringer. De har vært viktige for meg i det videre internasjonale arbeidet i Kirkenes Verdensråd i møte med muslimske ledere i ulike land, sier Fykse Tveit.