- Vi trodde på internatordningen
Misjonsleder forteller om motstand mot å endre internatsystemet.
Publisert
Sist oppdatert
- Mange foreldre, flere misjonærbarn, lærere og misjonærer tenkte at det var en god ordning, sa generalsekretær Øyvind Åsland i Misjonssambandet.
Åsland forklarer seg onsdag etter lunsj i misjonærbarnrettssaken i Stavanger tingrett. Det er lagt frem i retten at det allerede på 60- og 70-tallet kom forskning om at barns adskillelse var skadelig for barn.
Annonse
- Forskningen var kontroversiell, sa Åsland og forklarte at det etter hvert ble en erkjennelse av at forskningen var riktig.
- Ville ikke lytte til misjonærbarn
- Vi var for seine til at kunnskapen føre til handling. Vi trodde på internatordningen som god ordning. Det var endringsmotstand i systemet. Man tenkte at påstander som misjonærbarn kom med var urettferdige og ikke sant. Man ville ikke lytte til det, sa Åsland.
Han viser til at det skjedde et markant skifte i 1988, da de omfattende overgrepene ved den norske internatskolen i Japan ble kjent.
- Den slo ned som en bombe. Da begynte man å iverksette tiltak for å gjøre ordningen mer fleksibel, sa Åsland.
- Vondt å skilles
Åsland forklarte seg i retten at foreldre og barn opplevde det vanskelig å skille fra hverandre når barna skulle på internatskole.
- Ingen jeg har snakket med synes det var lett. Det ble i mange tilfeller tatt hensyn til enkeltsituasjoner når foreldre opplevde at barn hadde det vondt. Det er eksempel på mange som har tatt det opp med skolen og feltledelsen og sagt at «vi kan ikke ha våre barn her». Da har det vært snakk om omplassering på feltet slik at barna kan gå på dagskole eller det kan bli snakk om å avbryte fordi man har barn som ikke takler å gå i internat, sa Åsland.
Annonse
Foreldre visste
Generalsekretæren sier at det ofte ble opplevd som et nederlag og et vanskelig valg å avslutte.
- Men det er aksept for det, og det ble hele tiden understreket at det var foreldres valg.
- Ligger det noe i kallet at man ikke skal ha kontakt med barna og bare vie seg til misjonærtjenesten? spurte misjonsorganisasjonens advokat Christian Lundin.
- Overhodet ikke. Tvert imot forventes det at foreldrene søker å ta seg av foreldrene sine på en best mulig måte, svarte Åsland.
- Hadde foreldrene kunnskap om hvordan ting fungerte på internatet? spurte Lundin.
- Jeg hadde svært god kunnskap om forholdene på internatet, sa Åsland med henvisning til sin misjonærtjeneste i Kenya frem til 2005.
- Det vil jeg tro gjaldt for majoriteten av misjonærene. Ut fra min kunnskap og det jeg har hørt fra historien, hadde foreldrene veldig god kunnskap om det som skjedde på internatet.
Annonse
Familien til kvinnen som har gått til søksmål valgte å avbryte et av misjonæroppholdene på Taiwan og reise tilbake til Norge.
- Blir man da frosset ut og man ikke får komme tilbake? spurte Lundin.
- Jeg har ikke opplevd eller hørt om noen som sier at de ble frosset ut fordi de måtte avbryte før tiden. Det har vært vanlig er å legge til rette for opphold på Modum Bad for å komme til rette med det som er vanskelig. Nå er det grundige samtaler før man velger å avbryte periode eller når man kommer hjem for avklare hva som er adekvat oppfølging, om man trenger behandling eller noe annet. Når man kommer hjem, har man ofte en dialog om hva de tenker. Er det aktuelt med ny utreise noen gang eller ønsker dere å bli i Norge? Hvis det er aktuelt med ny utreise, holdes et en ny utreisesamtale hvor temaet blant annet er en avklaring av det som skapte problemer under forrige opphold, forklarte Åsland.
DAGEN
