SAMMEN: David André Østby (37) opptrer sammen med pappa David Østby (82) på sitt nye album «Hele himmelen». – Pappa har en god fortellerstemme, sier sønnen.

– Vi var ikke en musikalsk familie

Pinsehøvdingen David Østby (82) er lettere forundret over at sønnen David André (37) er blitt Norges mest populære lovsangsartist.

Publisert Sist oppdatert

David André Østby (37) er Norges mest kjente lovsangsleder, og gir i dag ut sin syvende album. For første gang bidrar pappa David Østby (82) med på sønnens utgivelse. 82-åringen har 65 års erfaring som predikant Pinsebevegelsen. På albumet, som heter «Hele himmelen», kan vi høre predikanten be en bønn formulert som et dikt. Dessuten leser han et bibelvers.

– Det var litt rørende å være i studio. Jeg ble betatt. Teksten traff meg, så det var en fin opplevelse, sier David Østby til Dagen.

Bønnen handler om et menneske som vender seg til Gud og ber om hjelp.

– Den uttrykker takknemlighet for at Gud hører og hjelper, sier Østby.

Selv om 82-åringen fortsatt forkynner i Pinsebevegelsen, har han de siste årene måttet tåle å stå i skyggen av sin sønn.

Forundret over fremgang

David André Østby er kanskje Norges mest populære lovsangsartist og skal holde en rekke konserter på ulike stevner i sommer.

I 2014 havnet albumet Eksplosjon på en 22. plass på VG lista i en uke. De siste utgivelsene har toppet iTunes listen for mest solgte album den første uken etter utgivelsen.

Pappa Østby er forundret over sønnens fremgang i musikkverdenen.

– Vi var ikke en musikalsk ­familie, sier 82-åringen.

Han mener David André har arvet de musikalske genene fra mamma Laila, som spilte piano i en periode.

– Vi har ikke hatt noe musikkmiljø i hjemmet, men David André blomstret likevel, sier Østby.

Det er likevel et par ting faren vil peke på som nøkkelen til at sønnen fikk utvikle evnene sine.

Kjørte og kjøpte

– Vi kjørte ham hver uke til øving hos en musikklærer. Dessuten kjøpte vi instrumenter, og i underetasjen fikk han rigge et studio, forteller Østby.

Den aldrende pinsepredikanten mener at et spesielt menighetsmiljø fikk ha betydning for David André de første årene.

– Vi flyttet til Bergen da ­David bare var åtte uker gammel. Her ble vi med i pinsemenigheten ­Tabernaklet som opplevde vekkelse. David levde i dette som barn. Selv om han ikke bodde i Bergen i mer enn i fire-fem år, har jeg inntrykk av at det ga ham en grunntone i livet, sier 82-åringen.

Da familien flyttet tilbake til Oslo, ble de med i Filadelfia Oslo, hvor David André i dag er lovsangsleder og en av pastorene i menigheten.

Ideen om at far og sønn skulle samarbeide på en utgivelse, kom fra David André. Men pappa David mener at det kanskje var han som kom på ideen først.

To ganger Østby

– Jeg hadde gitt ut en ny andaktsbok og skulle holde flere andakter. Jeg spurte om David kunne være med meg og synge, så kunne vi kalle det «to generasjoner, ett budskap».

Samlingene utartet seg som et slags pensjonisttreff, ifølge Østby.

– Vi gjorde dette to-tre ganger og mange folk kom, forteller 82-åringen.

Han tror det var herfra sønnen fikk ideen om at de skulle gjøre noe sammen.

Ikke naturlig

David André Østby ler litt når han hører at faren ikke mener ­familien var spesielt musikalsk. Selv har han et litt annet bilde å tegne.

– Det var ikke sånn at det var musikk i enhver krok. Men mamma kommer fra en kunstnerslekt av spellemenn og treskjærere fra Telemark, og var en lovende fiolinist som ung. Pappa har faktisk spilt inn noen EP-er selv. Det var nok mer en del av forkynnergjerningen enn av musikalske ambisjoner, ler han.

Han innrømmer at tiden på kommunal musikkskole ikke var spesielt lystbetont. Det løsnet da han lærte å spille akkorder og popmusikk.

– Band-biten lærte jeg mest selv, sammen med jevnaldrende i band og i kirka.

En ting gir han likevel faren rett i. At han skulle bli artist lå ikke i kortene.

– Jeg er ikke en person som liker å stille meg fram og vise hva jeg har. Det er stikk motsatt egentlig. Jeg kvier meg fortsatt litt for å dele og stå frem med det jeg har. Men hjemme fikk jeg en grunnleggende tro på meg selv, som jeg naturlig ikke hadde, sier David André, som legger til at familien var åpen for ulike musikkuttrykk.

– Jeg husker at jeg spilte noe kristenrock for min farmor, og spurte hva hun syntes. «Så lenge de elsker Jesus, gutten min, så går det bra.»

Inkarnasjonen

Albumnavnet «Hele himmelen» springer ut av et motiv som David André Østby stadig dveler ved, nemlig mysteriet i at Gud ble menneske.

– Da Jesus kom til jorden, så representerte han himmelen i alt han var og gjorde. Mange av sangene spiller på denne tematikken. Det er ikke først og fremst vi som har funnet Gud, men Gud som har funnet oss.

Han har Johannes Groth med seg som produsent. Det var de to som funderte på hvordan de kunne gjøre noe litt annerledes med dette albumet.

– Vi snakket om å ha inn noen som leste bibelvers eller sa noen ord. Da slo det meg: Hvorfor ikke spørre pappa. Han har en god fortellerstemme og er åpenbart fra en annen generasjon enn meg.

Helt frem til kvelden før innspilling var planen at han bare skulle lese bibelvers. Men så fant David André en tekst han hadde forsøkt å skrive musikk til. Teksten heter «Døden har ikke siste ord», og på albumets siste ord leser David Østby denne teksten, til musikk fra sønnen.

Svensk og norsk

I sommer skal pinsevennen David André Østby spille på Normisjons konferanse «Sommer i Sør», Norsk Luthersk Misjonssambands generalforsamling og musikkfestivalen Skjærgårds. Og på hjemmebane under pinsevennenes sommerstevne på Hedmarkstoppen.

– Musikk har tidvis splittet miljøer. Da er det fint å se at det er så usynlige skiller for tiden, og at lovsangens rolle i dag kan være en slags lim som forener. Jeg tror mine sanger brukes like mye i Den norske kirke eller Misjonskirken som i mer karismatiske sammenhenger, sier David André som gir ut albumet på svensk og norsk samtidig.

– Blir det Skavlan-svensk?

– Jeg snakket med en svensk kvinne nettopp, og hun hadde måttet overbevise sin datter om at jeg ikke var svensk. Det lover jo bra, ler han.

Powered by Labrador CMS