Viktigst
Viktigst er at vårt navn er oppskrevet i livets bok.
Lars, som nå er over 80, var i sin ungdom utrolig rask. Ikke alle kan skilte med 6,9 på 60-meteren, og det med datidens dårlige utstyr. Om sin første medalje forteller han:
– Jeg hadde vært vekke en helg, kom hjem med en flott bronsemedalje på 100 meter etter et stevn
«Da e no truskyldig òg. Reise til Haugesund og springa og spåre ei heile helg, og so kjeme heim med ein femøring i band?»
I et visst perspektiv hadde hun nok rett, selv om jeg vet at mange idrettsmenn får være vitner om Jesus. Jeg synes fremdeles det er flott å se noen av de største profilene først knele og så løfte hodet og peke mot himmelen etter en seier. Som kristne kan vi også lære mye av idrettsmenns prioriteringer, forsakelse og fokus for å nå sine mål.
Annonse
Hvor velsignet hadde det ikke vært om vi alle hadde hatt den samme holdningen i vår tjeneste for Jesus og i vårt forhold til ham. Vi trenger fokuset, forsakelsen og prioriteringen i denne sammenhengen også.
Samtidig skal den muntre fortellingen få minne oss om at idrett og andre ting vi kan være opptatt av, ikke er det viktigste.
Viktigst er at vårt navn er oppskrevet i livets bok.
