Vil at kirken skal gi fast tilbud om forberedelser til døden
Å forberede seg på døden er like viktig som det å være forberedt når en fødsel står for døren, mener dansk prest.
Allehelgensdag markeres i mange kirker denne helgen. I kirkeåret er det en dag som minner kirken på dem som har gått bort, men også om at døden er en realitet for alle.
Men for mange er døden vanskelig å snakke om. Det var grunnen til at Ane Øland Bækgaard, sogneprest for kirkene i danske Ishøj, vil at Folkekirken i Danmark skal opprette et offisielt tilbud om dødsforberedelser.
Da hun selv skulle føde barn, gikk hun på kurs for å forberede seg på det som skulle skje. Det fikk henne til å tenke på hvor uforberedt mange mennesker er på å møte det som skjer i den andre enden av livet.
Helt uforberedt
Prestens egne erfaringer i møte med pårørende gjør at hun tror mange vil ha stor nytte av at det ble lagt til rette for gode forberedelser før man skal dø.
– Når jeg spør pårørende om den avdøde var redd for å dø, så vet mange ingen ting om det. Noen vet heller ikke hvordan deres kjære gjerne ville begraves, eller om de hadde spesielle ønsker ved livets slutt.
– Pårørende kan sitte igjen med følelsen av at den personen de levde så tett på, likevel hadde sider som var ukjent. Det etterlater ofte mange spørsmål som man aldri vil få svar på, sier Bækgaard i et nyhetsbrev fra den danske Folkekirken.
– Det sjelelige må med
Hun peker på at en fast ordning i dødsforberedelser for eksempel vil kunne skje i den lokale kirken gjennom samtaler med presten, eller på sykehus, hospice og sykehjem hvor den døende og deres pårørende befinner seg.
– Samtaler om døden må ikke begrense seg til de praktiske spørsmål. Det sjelelige må også med, og da kan en prest være til hjelp, understreker hun.
Bækgaard legger til at samtalen også kan taes når situasjonen oppstår og familien for eksempel er samlet rundt kjøkkenbordet. Det det å dele frykten for å miste hverandre, er i så måte en viktig dimensjon å snakke om når temaet dukker opp. På det viset kan en også sette ord på avmakten som død og sorg skaper i mennesker.
Mangler kjærlighetsspråk
Og nettopp redselen for å miste livet og hverandre er noe av det som gjør at vi kjenner på ubehag ved å samtale om døden, tror sognepresten.
– Sorg, smerte og mørke hører med til det å være menneske. Hvis vi ikke kan stå i det sammen, går vi glipp av så mye. Derfor skylder vi hverandre å parkere vårt eget ubehag for ta disse samtalene. Det åpner til gjengjeld for å snakke om døden med kjærlighetsspråk, et språk vi i stor grad mangler, sier Ane Øland Bækgaard.