Vil boikotte israelsk akademia
Norske akademikere vil ha boikott for å få slutt på «brutal okkupasjon og krigføring». – Absurd, sier statsviter.
– Ikke det at en skal slutte med dialog, men mange år med diplomati og samtaler mellom palestinere og israelske myndigheter har ikke munnet i at folkeretten overholdes, sier Christine Lillethun Norheim, stipendiat ved MF Vitenskapelig høyskole i Oslo.
– Legitimt middel
Hun er en av dem som ønsker boikott av israelske universiteter og høyskoler, og presiserer at å signere er hennes valg som privatperson.
– Jeg mener at boikott er et legitimt middel for å legge mer press på Israel til å oppheve blokaden og holde på 1967-grensene.
Norheim forteller at hun har bakgrunn fra paraplyorganisasjonen Fellesutvalget for Palestina og vært leder for Palestinakomiteen på Blindern. Hun har også vært reiseleder til Vestbredden og Israel.
«Folkemord»
De 315 underskriverne av oppropet, som er både akademikere og administrativt ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, ber ledelsene sine om å boikotte universiteter og høyskoler i Israel.
Maja van der Velden (UiO) og Hege Hermansen (OsloMet) tok initiativ til oppropet, og Khrono, norsk nettavis for høyere utdanning og forskning, trykket et debattinnlegg om oppropet.
«Det er et akutt behov for tiltak som kan bidra til å stoppe Israels brutale okkupasjon og krigføring mot palestinerne. Mange akademikere og fageksperter omtaler det som nå skjer i Gaza som et folkemord.», uttaler underskriverne.
«Israelsk apartheid»
Samtidig ber de kolleger i Israel om «å vise motstand mot Israels brutale krigshandlinger og okkupasjon av palestinere».
«Vi kommer med dette oppropet i solidaritet med alle som har uttalt seg mot israelsk apartheid og de pågående forbrytelsene mot menneskeheten i Gaza.», skriver de videre.
– Blir forsøkt tiet
Christine Lillethun Norheim er tydelig på at utdanningsinstitusjoner har et ansvar.
– Gjennom forskning kan en bidra til undertrykkelse og legitimering av situasjonen som pågår, sier hun.
– I et demokrati som Israel vil motstemmene bli hørt. Hvorfor skal en boikotte akademia?
– Det er motstemmer i israel, men de blir forsøkt tiet, svarer Norheim.
Hun forteller at hun har møtt personer fra den israelske fredsbevegelsen som er kritiske til myndighetene.
– De opplever å bli sanksjonert og trakassert fra ytterliggående israelere og myndigheter.
– Vil ikke uttale seg om Hamas
– Hvilken betydning har det for deg i denne sammenheng at en udemokratisk organisasjon som Hamas styrer på Gaza?
– Jeg vil ikke uttale meg om Hamas, selv om jeg plasserer ansvaret for det som skjedde 7. oktober på dem. Blokaden i Gaza er Israels ansvar.
Utvikling av våpen
Underskriverne begrunner boikott med:
* Ødeleggelser av den høyere utdanningssektoren i Gaza under angrepene og kontinuerlig undertrykkelse av utdanningssektoren i Vestbredden og i Øst-Jerusalem.
* For å protestere mot at palestinske og israelske akademikere og studenter frarøves sin akademiske frihet.
* Israelske akademiske institusjoner har bidratt til utvikling av våpen og teknologi som brukes i okkupasjon og drap av palestinere og til å legitimere krigføring mot et okkupert folk.
* For å utøver reelt og symbolsk press på israelske universiteter og høyskoler for at de aktivt skal arbeide for en slutt på okkupasjonen og innføring av like rettigheter for israelere og palestinere.
Boikott omfatter rektorer
Underskriverne forklarer at akademisk boikott innebærer at norske akademikere ikke bør samarbeide med israelske institusjoner som aktivt støtter opp om okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser, og som er med på å frarøve deres palestinske kolleger sin akademiske frihet.
De presiserer at akademisk boikott ikke omfatter enkeltindivider i israelsk akademia, men derimot rektorer, direktører og offentlige talspersoner i disse institusjonene.
– Det vi må gjøre sist
Svein Erik Tuastad er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
– Akademisk boikott er absurd. En må jo opprettholde forbindelsene, sier han.
Tuastad hevder akademisk boikott er absurd fordi en da må boikotte andre regimer en ikke liker også.
– Akademisk boikott er det vi må gjøre sist. Akademia i sitt vesen er en kanal der det ennå er mulig å snakke på et åpent og ærlig plan.
– Blokkerer en kanal
Han forstår at det finnes et sterkt behov for å gi uttrykk for oppgitthet og fortvilelse over at diplomatiske spor «aldri fører frem».
Likevel står han fast på at akademisk boikott er det siste en må gripe fatt i.
– Det vil fort bare kunne slå tilbake på en selv fordi alle i det israelske akademia er klar over at verdenssamfunnet reagerer kraftig på den brutale krigføringen. Dermed blir effekten egentlig å blokkere en kanal mer enn å formidle noe nytt.